SANG
OG MUSIKK
Pinsevennene
har alltid vært et syngende folk,
og menigheten Betania er ikke noe unntak
fra det. Helt fra menighetens start har
det vært mye sang og musikk i møtene.
Gjennom de aller fleste av menighetens 100
år har Menighetsmusikken vært
aktiv, helt i starten ble sang- og musikkgruppen
kalt Musikk-vennene. Grunnen til dette navnet
var at alle som var med også spilte
et instrument i tillegg til at de sang.
Andre navn som har vært brukt er Strengemusikken,
Musikklaget og Musikkforeningen. Gitarer
var det flest av, men både mandolin,
trekkspill, fiolin, cello og fløyte
var representert. Og noen husker fremdeles
eldstebror Reidar Kristiansen når
han satt og spilte cello, eller når
han trakterte fiolinen .
Fra tidlige
tider i menigheten finnes det fine bilder
av Menighetsmusikken sammen med forstanderen.
Og instrumentene er med på bildene.
Gitarene har til dels fått
hard medfart gjennom årene. Noen spilte
i mer klassisk stil, andre slo på
strengene  og noen trakk i strengene. Til
sammen gav dette fin musikk i tillegg til
faste instrumenter. Om en av brødrene
fortelles det at han ble kalt ”Menighetens
rykende streng”, grunnen til dette var at
han ofte trakk så hardt i
strengene
at de røk!
Den som kanskje har
”holdt ut” lengst som musiker i menigheten
er Finn Hansen. Lenge var han med og spilte
i Menighetsmusikken, men mange husker ham
som den trofaste organisten i formiddagsmøter.
Da han ble takket av for noen år tilbake
hadde han mer enn 40 års tjeneste
bak seg på orgelkrakken!
Menigheten
har også hatt, og har, dyktige solister,
duettsangere og sanggrupper gjennom årene.
To av dem har gitt ut flere kassetter, LP-plater
og CD-er, Gerd Solveig Schjølberg
og Berit Sundet Olsen.
Men det
er ingen tvil om at det her kunne vært
nevnt mange navn på dyktige sangere,
noen som også kunne gitt ut sin sang
om forholdene hadde lagt til rette for det.
Det er jo slik at sangen griper mennesker,
spesielt når det oppleves at ordene
og tonene kommer fra hjertet til den som
fremfører. Gjennom årene er
det ikke så rent få som er blitt
så grepet av sangen at de har gitt
sitt liv over til Jesus.
 I de senere årene
har sangstilen skiftet noe og for tiden
er menighetsmusikken nedlagt. Men når
de gamle sangene tas frem synges det med
”liv og sjel” fortsatt. For en del år
tilbake fikk lovsangen en renessanse og
er trukket mye frem som sangstil, og lovsangsgruppene
har fått mye plass.
I tidligere
tider var menighetsmusikken med på
friluftsmøter og andakter på
sykehus og alders- og sykehjem. Men spesielt
var Menighetsmusikken benyttet i søndagsmøter.
De gledet med sine ”skrevne sanger” og de
ledet fellessangen.
I de tidene hvor
menigheten har hatt Ungdomskor har også
de tatt sitt tak for å synge i de
vanlige møtene. Gjennom årene
har de avlastet Menighetsmusikken mange
søndager. Det har også skjedd
flere ganger gjennom årene at de forskjellige
sang- og musikkgruppene har besøkt
andre menigheter.
Og menigheten har
hatt utallige besøk fra andre menigheters
sang- og musikkgrupper. Det ene besøket
førte til gjenytelse fra dem som
ble besøkt. Allerede tidlig i menighetens
historie ble lastebiler fylt med benker
slik at så mange som mulig kunne delta
på reisene til andre steder og menigheter.
 |