Pinsemenigheten

BETANIA

Larvik

Sammen vil vi gjøre Jesus Kristus kjent og trodd, elsket og etterfulgt!

 

STARTSIDEN

KONTAKT

Om oss

Historien

Misjon 

Møteopptak

 

MENIGHETENS MISJONSARBEID

 

«Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler ». Matt. 28.18 Disse Jesu ord har i mange år vært retningsgivende for menighetens misjonsarbeid rundt omkring i verden.

 

SWAZILAND OG SØR-AFRIKA
Allerede i 1921 ble ekteparet
Hilda og Johan Kvernstrøm utsendt til Afrika. De var utsendt av De Frie Evangeliske Forsamlingers Misjon (FEFM), en frimenighet i Tjølling, men fra 1923 hadde Betania ansvaret for underholdet. Hilda f. Krüge, var født i Hedrum 17. januar 1885. Johan ble født den 30. juli 1885 i Søndeled i Aust-Agder. De giftet seg i 1918. De arbeidet i en rekke år i Swaziland og Sørafrika på en rekke misjonsstasjoner, bl.a. Edvaleni stasjon i Swaziland. Den ble grunnlagt sammen med misjonær Peder Evenstad


KONGO / ZAÏRE
Agnes Thorp, ble født i Oslo 15. januar 1906. Hun gikk bibelskole i USA og reiste til Belgisk Kongo i begynnelsen av 1930-årene, utsendt av menigheten, men hun hadde økonomisk støtte fra USA. I 1933 skrev hun at ”Kazibafolket nå tydeligvis hadde en spesiell besøkelsestid. Sjeler ble frelst og Guds folk døpt med Den Hellige Ånd. Tre av de eldste evangelistene hadde således mottatt sin åndsdåp”. Hun reiste ut til sin annen periode i 1938, og ble da gift med en belgisk forretningsmann og gikk ut av misjonens tjeneste.
Zaïre har i alle senere år stått sentralt i menighetens misjonsvirksomhet.
Johanna Thorsen Viquerat var neste utsending til Belgisk Kongo. Hun reiste ut i 1946 og arbeidet der fram til 1958. Kr. Sundsdal skriver i en notis i avisen i januar 1958: ”Misjonsarbeidet i Kongo har hatt en enestående framgang de senere årene. Friere nye stasjoner er opprettet og mange av de innfødte er lagt til menigheten der ute.
Blant barna drives det også et særdeles framgangsrikt arbeid. — Skolearbeidet har fått så stor tillit hos de belgiske myndigheter der nede, at den belgiske stat betaler en viss del av utgiftene til skolene og lærerne. Flere av misjonærene nytter derfor høvet mens de er hjemme til å dyktiggjøre seg for skolearbeidet, og behovet for lærerkrefter øker stadig.
Johanna Thorsen har hatt den glede å få være med i arbeidet der ute i en hel periode før, og reiser med forventning og tro på ny tilbake til sin oppgave der ute. Menigheten i Betania, som underholder hennes arbeid på misjonsfeltet, arrangerer en avskjedsfest i anledning utreisen. Mange vil sikkert ta veien til lokalet og vise sin sympati og interesse for den store livsgjerning hun har viet sitt liv til”. På møtet var misjonærene Erling Kristiansen (Kongo) og Randi Kristoffersen (Kongo). Ivar Trannum talte ”misjonens sak med alvor, glede og begeistring”. Store offer viste at misjonsinteressen var stigende i menigheten. Hennes neste arbeidsfelt ble Belgia hvor hun bodde og virket til hun reiste hjem til Norge i 1978.
I 1955 var det Kongo-stevne i Larvik. I et referat i KS fortelles det at lokalet ble alt for lite for søndagens møter. Det var ”forstander Ola Holum som stod i spissen for alt strevet.Også Peter Bjeck var aktiv i stevnet”

 

Petra Sveum er fra Biri. Hun er utdannet lærer og reiste etter språkkurs i Belgia, ut til Zaïre i 1961, utsendt av menigheten. I 1960 var det et stort Kongomisjons-stevne i Larvik. Her er to bilder fra samlingen. Ved å klikke på bildet, får du et større bilde:

 

 

 

Petra står i bakerste rekke som nummer to fra høyre.

 

Hun har nedlagt et stort og rikt arbeid i Zaïre. Med sin allsidige utrustning har Petra Sveum hatt tjeneste på flere områder. Hun har undervist i lærerskolen og bibelskolen. I misjonens trykkeri nedla hun også et stort arbeid, likeledes i barnearbeidet og i praktisk hjelpearbeid. I det evangeliserende arbeid har hun vært – og er - til rik velsignelse.

 

 

 

I 2007 reiste Petra ut igjen, og det i en alder av 84 år. I Kongo herjer borgerkrigen, og i februar 2008 fikk hun i tillegg oppleve et kraftig jordskjelv.

- Om jeg har vært redd? Å jo, jeg er det, forteller Petra til Østlands-Posten på telefon fra Kongo.
- Jeg var i kirken da det første skjelvet startet. Panikken var nær ved å bryte ut. Jeg tenkte; nå begynner veggene å svaie. Men de gjorde ikke det.
Det er der, i Bukavu, at Petra Sveum bor. I et lite murhus hvor strømmen kommer og går.
- Det er et litt skrøpelig hus, men heldigvis med bare en etasje. Vi har holdt oss sammen her i natt. De sier det vil komme flere skjelv, forteller hun.
84-åringen bor sammen med tre andre misjonærer. Den yngste er over seksti år. De sover for åpen dør, fullt påkledd og med verdisaker i umiddelbar nærhet.
- Det er litt «knøtent» med strømmen som kommer og går. Jeg er jo ikke så sterk som før, jeg er hjerteoperert, og er mye veikere. Det irriterer meg litt.
Å hjelpe kongolesere er det eneste som har betydd noe for Petra siden Pinsemenigheten i Larvik sendte henne ut som misjonær i 1961.
- Jeg er blitt så glad i folket i Kongo. De trenger hjelp. Stadig nye ansikter dukker opp utenfor huset hennes. Petra sier det «går dollar ut av døren» hver dag. Folk trenger penger til alt fra mat til  hus, medisiner og skole.

Petra bruker alt hun kan av sin egen minstepensjon, og alt hva hun klarer å samle inn når hun er hjemme. I det siste har jeg kjøpt jordlapper som jeg gir bort slik at folk kan få seg et levebrød. Noen symaskiner har jeg også skaffet. Hun beskriver nøden som kjempestor. Og den blir ennå større nå, med disse jordskjelvene. Det står allerede noen utenfor huset her nå denne morgenen, mennesker som vil snakke med meg, som vil be om
hjelp. Det hender jeg nesten mister motet, når jeg merker at jeg ikke klarer like mye som før. Jeg må begrense meg, jeg er ikke like sterk. Det kan hende dette er min siste reise. Men så lenge jeg orker, skal jeg jobbe, sier Petra Sveum.
I 2007 skrev Svanhild Napstad boken om Petras livshistorie, ”Som gardslampa heme på Biri”, et liv i trofasthet mot kallet og den Herre hun tjener.
Samme år ble Petra utnevnt som Ridder av første klasse av Fortjenesteordenen, og den 4. desember var hun
hos kongen og takket. Ifølge statuttene tildeles Ordenen som belønning for utmerkede fortjenester for fedrelandet og menneskeheten i utlandet, samt til utenlandske borgere i Norge.
I alt har hun tilbrakt 12 perioder i Kongo, flere av dem under svært urolige forhold. Petra Sveum er utrettelig i sin iver og gjør fortsatt alt hun kan for å hjelpe sine afrikanske venner. Dessuten er hun en aktiv skribent og har utgitt en egen diktsamling.


SWAZILAND
Jorun Aud Signy Fagerheim ble født 13. september 1937 i Eidsberg. Hun er utdannet som sykepleier og jordmor og har deltatt i bibelkurs. Etter studieopphold i England reiste hun til Swaziland i januar 1964 utsendt av Betania.

I 1970 dro hun til Kongo, og var der ca 3 perioder. Senere arbeidet hun med HIV / AIDS-problematikk i Uganda.

 

 

KONGO
Anne Kristin og Ove Haugland var menighetens utsendinger til Kongo i perioden 1991 – 1996. Etter bare to måneders swahili-studier i Bukavu, måtte alle misjonærene evakueres til Burundi. Ca 40 stykker valgte å reise hjem. Noe senere måtte alle dra hjem.
Høsten 1993 kunne de reise ut igjen. Det ble studier av swahili og fransk i 7 måneder. Etter hvert fikk de ansvaret for et bestemt område. De skulle etter hvert til Kinshasa for å arbeide sammen med Unni og Werner Haugen. Uroen i landet stoppet de planene.
De ble da internatforeldre på Norskeskolen, og hadde ansvaret for et område i nordøst, var kontaktpersoner for IBRA Radio, samt at Anne Kristin underviste på skolen og hadde ansvaret for en del prosjekter for kvinner.
Sommeren / høsten 1994 var preget av flyktningskatastrofen rundt Bukavu. Ove var da en periode alene i Kongo. Han var med i komiteen som skulle forberede utsendelse av zairske misjonærer til andre land i Vestafrika, helst sammen med norske misjonærer.

 

 

Familin Bregård

Jon Andres Bregård har i mange år fått støtte til arbeidet i Kisangani, Kongo. Arbeid består i sosial og menighetsbyggende arbeid i området, også blant pygmeene.  Jon Anders Bregård ble i 1975 født i Kaziba, Kongo. Han reiste første gang ut som misjonær i 1997, og er nå ute i sin tredje 3-årsperiode. Han giftet seg med Mwamini Florentine i Kisangani, Kongo i desember 1999. De har nå fått tre barn, David, Daniel og Rakel.
Jon Anders er ansvarlig for arbeidet i to nordlige provinser: Equateur og Oriental, hvor Kisangani er provinshovedstaden. Han reiser rundt på motorsykkel i et svært stort område.
De seinere år er det startet opp arbeid i mange nye byer og tettsteder, og mange kirker er bygd. I disse to provinsene er det nå 58 selvstendige menigheter med i alt 29.617 døpte medlemmer.
I Kisangani er det en 6-årig bibelskole. Det satses veldig sterkt på å utdanne nye evangelister og pastorer til å gå inn i de mange menighetene som er startet.

Av sosiale prosjekt i Kisanganiområdet, er det også startet flere barne-, ungdoms-, og videregående skoler. Nå holder de på å fullføre et stort lærerskolebygg i sentrum av Kisangani. Et helsesenter er også bygget og tatt i bruk i sentrum av Kisangani. Mange menn er drept i de langvarige krigshandlingene. Mwamini er sterkt

engasjert med å hjelpe enkene i de ulike menighetene.

Arbeidet i Kongo / Zaïre bærer rike frukter og mange er vunnet for himmelen. Det finnes i dag store menigheter i Zaïre — og Betania har fått lov å være en del av dette arbeide gjennom våre misjonærer som menighetens forlengede arm.

 

NIGER
I august 1999 dro Anne Kristin og Ove Haugland (bildet) til Niger, utsendt av Filadelfia, Sarpsborg, for å arbeide sammen med kongolesiske misjonærer. De ble etter hvert støttet av Betania. Dette var pionerarbeid, og de var alene norske i landet i en periode. Barna gikk på den amerikanske / internasjonale skolen. Det var en utfordrende periode for hele familien.
De begynte med møter under et falleferdig stråtak, men etter hvert vokste arbeidet til tre selvstendige menigheter, flere utposter, to-årig evangelistkurs, opplæring av kvinner, arbeid blant kvinner i fengslet, husmøter, bønn og faste etc. Flere tomter ble kjøpt i hovedstaden. Arbeidet er nå i godt gjenge med nigerianere, samt kongolesiske og norske misjonærer.
Hauglands var i Niger i to perioder: 1999 – 2001 og 2003 – 2005, totalt 4 år.

 

Sjømannsmisjon
I 1970 fikk Anne Lise og Thore Gran (bildet) anbefaling av menigheten til å reise som misjonærer blant sjøfolk. Thore hadde vært styrmann i handelsflåten, og kjente miljøet godt. De gikk på Bibelskolen i Kvinesdal i 1970. De dro til Antwerpen i 1972, hvor de arbeidet blant sjøfolket. Arbeidet bestod særlig i å hjelpe de mange som ”kullseilte” når de kom på land. Det var slike som havnet på barene, hos prostituerte, og ble avhengig av alkohol. Grans besøkte norske skip, delte ut litteratur, solgte bibler og hjalp sjøfolk på forskjellig vis. Dette foregikk fram til 1979. Betania, Larvik var støttemenighet, og Salen, Halden var utsendermenighet. Senere hadde de sitt virke på Costa del Sol, Spania.

 

Kenya
Åse og Bjarne Lind reiste ut i 1963, og ble støttet av søstermisjonen. De arbeidet både på Tessalia og Nyambare Hill.

Astrid og Arne Tveter ble støttet av menigheten fra 1970 til 1984. De bygde Nyambare Hill misjonsstasjon. Her var det leirsted, skole og kursvirksomhet. Arne hadde også ansvaret for kirkebygg og menighetsarbeid. Astrid underviste på bibelskolen i Nairobi og på Nyambare Hill.

Gunnveig og Ernst Knudsen ble støttet da de var i Kenya i perioden 1998 – 2003. Gunnveig hadde ansvaret for et alfabeteriseringsprosjekt blant kvinner, og Ernst arbeidet i menighetene rundt omkring i landet. Etter deres hjemkomst, har Betania fortsatt støtten til alfabetiserings-prosjektet. Gjennom dette arbeidet lærer kvinnene regnskap, lederskap, medlemskap osv. Flere har blitt frelst, og det er like fantastisk hver gang vi ser at gjennom det arbeidet vi gjør er det mennesker som gir livet sitt til Jesus. I Machakos distrikt er det en kirke som ble startet av alfabetiseringsgruppen!

Det er Grace og Rodah som driver arbeidet i 2008 med støtte fra blant annet Betania.

 

Ukraina
I mange år har menigheten støttet et arbeid via ”Aksjon Håp”, Farsund. Det har vært støtte til en evangelist. Fra 1999 har det hvert år vært innsamling til ”Open Hearts” arbeid i Ukraina, med leder Halvard Hasseløy. Organisasjonen har matstasjoner, barnehjem, skole, klesutdeling osv flere steder i Ukraina. I tillegg er det rent evangelisk arbeid, med mange store kampanjer. Hvert år er det fylt ca en stor trailer med klær, sko osv. I tillegg er det hvert år samlet inn over 100 000 i løpet av en helg. På bildet ses fra venstre: Ann Beate Marthinsen, Ruth Grinden, Marita Jensen, Erik Grinden og Jan Eilert Aakre. Under: Halvard Hasseløy og barn i Ukraina.

 

 

 

 

 

Brasil
Fra barnehjemmet i Porto Xavier. Elisabeth og David Axell med Alexander bakerst til høyre I 1995 dro Elisabeth og David Axell som misjons-arbeidere, utsendt av menigheten til Brasil for å drivet et barnehjem som Davids farfar hadde startet. Dette ble opptakten til mange års støtte til barnehjemmet. Fadderforening ”Mitt Fadder-barn” ble startet, og det engasjerte folk. Det samles inn omkring 100.000 kr i året.

 

 

 

Paraguay
Høsten 2005 ble Brit-Lajla og Rudolf Leif Larsen utsendt av menigheten til Paraguay. Det var til deres 4. periode. De hadde ansvaret for menighetsarbeid, seminarer rundt omkring i indianer- koloniene, bygging av en videregående skole, samt tilsyn med indianerstudenter på høyskoler.

Det ble en hektisk og interessant periode, som ble avsluttet sommeren 2007. Men engasjementet for misjonen i Paraguay fortsetter hjemmefra.

 

Mosambik
Høsten 2006 ble Elisabeth og David Axell, og deres fire barn utsendt av menigheten for å arbeide blant gatebarn i Maputo. Filadelfia- menigheten på Hamar tok ansvaret for økonomien. Arbeidet består i overoppsyn med driften av barnehjemmet i Maputo, bygging av skoler rundt omkring i landet, tilsyn med ”kirkeskoler”, og arbeid blant AIDS-syke og deres etterlatte. I tillegg er det en vannfabrikk på området. Det selges vann til kunder i Maputo, og målet er at dette skal gi inntekter til drift av barnehjemmet og arbeidet ellers i Maputo.

Sammen med seg har de mange medarbeidere, som gjør en stor jobb!

 

Bulgaria

 

I juni 2006 ble ”Friendship” startet i Betania. Den altoverskyggende fattigdom og nød som enkelte av befolkningsgruppene i Bulgaria er rammet av, (spesielt sigøynerne),gjorde det aktuelt med en akutt hjelpevirksomhet, og takket være en meget god kontakt med personer i de miljøer som arbeidet ble rettet mot, ble det opprettet gode og varige for-bindelser med mottakerne, gjennom menighetene i Kotel, Gradets og Medven.
Arbeidet består i det vesentlige av matutdeling, støtte til evangelisering, lønn til pastor, undervisning og hjelp til selvhjelp, bl.a. støtte til barnehjem. Det er også gitt støtte til bygg av forsamlingslokale.

 

Andre som er støttet

Menigheten har også vært med og støtte andre misjonsfelt i kortere eller lengre perioder: Hanne Mirjam og Thor Inge Andersen i Peru; Berit og Franz Johansen i Romania; Anne Grethe Østerhaug i India; Elin og Magnar Enger i Kongo; Liv og Svein Åge Johansen i Kongo; Hanne og Gunnar Østrem i Kenya og Inger Rudskjær i Kenya.

I tillegg er det mange tilfeldige besøk i menigheten, som har fått støtte til arbeidet. PYM, IBRA, KABA (Kristent arbeid blant arabere) og andre institusjoner har også blitt støttet.

 

Misjonskasserere
Hans Skarboe var i svært mange år misjonskasserer, fram til 1985. Deretter har Tormod Lindhjem, Eivind Kolstad, David Axell og Gunnar Harkestad vært misjonskasserere. Fra 2008 er Tormod Lindhjem misjonskasserer. Det er vårt håp at Pinsemenigheten Betania fortsatt skal være en aktiv misjonsmenighet.

 

Jesu utfordring er den samme som alltid:
«Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler».

  arrow12_R.gif

Copyright ® 2010 Pinsemenigheten Betania, Larvik