Nytt lokale
i Haraldsgate
”Innbydelse
til tegning av Midler til eget Forsamlingslokale
paa tomt i Haraldsg”, finner vi i menighetens
arkiv fra 1916/17. Forberedelsene til Betaniabygget
var dermed i gang. Men kunne den lille flokken
klare dette? Mange hadde spådd at
tilstrømmingen til møtene
ville avta, men den slags spådommer
ble til skam. Det ble snakket mye om
dette, og nå måtte det arbeides
for eget lokale! De fleste i venneflokken
var ikke så vel bemidlet, men innsamlingslistene
forteller at det på tross av dette
var en enestående offervilje fra medlemmenes
side. Byggmester Fredrik Olsen ledet byggearbeidet
som tok til i 1917. Menighetens kasserer
var kjøpmann Henrik Henriksen Wiik
og han kunne til slutt legge frem et regnskap
over kostnadene som viste ca kr 32.000
for tomt, bygning og inventar.
Plassen (X)
hvor Betania-lokalet ble bygget |
Innbydelse
til "Tegning af Midler
til eget Forsamlingslokale paa
Tomt i Haraldsgd.. |
Innvielse
Pinseaften 1918 var
det velkomstmøte for det store innvielsesstevnet.
Her talte grosserer Bjerck og journalistAndersen.
Og flere av de predikantene som var kommet
tilreisende brakte hilsener. Til møtene
denne pinsen var det ordnet med adgangstegn
slik at de ca 200 tilreisende kunne få
plass i lokalet sammen med menighetens medlemmer
og deres familier. Av de mange tilreisende
predikantene kan vi nevne pastor T.B. Barratt
(bildet), Rein Seehuus, Wold, Blom-Bakke,
Oscar Halvorsen, M.H. Sæther, Johan
Hartford, Ystrøm og flere unge evangelister.
Willy Rudolph som senere ble en kjent misjonær
kom til Larvik denne pinsen. For ham ble
stevnet uforglemmelig, Gud møtte
ham med en dåp i Den Hellige Ånd
og ild. I innvielsesmøtet første
pinsedags formiddag talte pastor Barratt
etter at Bjerck hadde innledet.
Byggmester
Olsen ble i dette møtet overrakt
en gave med takk for sin store innsats
i byggeperioden.
Utenfor det
nye Betania-lokalet |
Musikklaget
i 1918 |
Dåpsgraven
innvies
Hele fjorten
personer hadde meldt seg til dåp denne
helgen! Ti kvinner og 4 menn. Dåpen
i ettermiddagsmøtet første
pinsedag ble et av høydepunktene
i stevnet. Den første som gikk ned
i dåpsgraven for å bli døpt
var Ingeborg Storrønningen (mor til
Harald Storrønningen). Bjerck forrettet
dåpshandlingen. Han ble selv døpt
som attenåring i Tyrifjorden i 1895.
Talen for dåpskandidatene ble holdt
av eldstebror Fred Olsen, han hentet teksten
fra Hebr.12,18-24. Selv var han blitt døpt
så tidlig som 1877 da han var 29 år.
Fra
innvielsen av lokalet (?) |
Torgmøte
Larvik torg ligger
ikke langt unna Haraldsgt 8. Og etter dåpsmøtet
var det samling for å marsjere til
torget med menighetens musikkvenner i spissen.
Her ble det torgmøte med sang, bønn
og tale, og en stor folkemengde var møtt
frem. Både Andersen, Wold og Barratt
talte. På kveldsmøtet i Betania
var det frie vitnesbyrd. Også avslutningsdagen
andre pinsedag var det tre møter.
De åndelige nådegaver var tema
for pastor Barratts preken i formiddagsmøtet.
I ettermiddagsmøtet var Ap.g.j.2,42:
”Og de holdt trolig fast ved apostlenes
lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen
og bønnene”,tema for samtalemøtet
og i avslutningsmøtet på kvelden
holdt pastor Barratt på ny en vekkende
tale.
HER kan
du se Barratts referat i Korsets Seier 1.
juni 1918
Menighetstur
Det ble
mye utfart på den nye menigheten.
Det var viktig å få budskapet
om Jesus ut til nye steder. Turene med lastebil
ble minnerike turer for dem som var med.
Benker ble satt på lasteplanet og
surret fast med sterke tau. Her plasserte
man så mange menn, kvinner og barn
som det var mulig, og så bar det av
gårde. Og med tanke på veistandard,
manglende støtdempere og trebenker
var det litt av en prøvelse å
reise ut. Men flere bilder fra den første
tiden viser at de er samlet til forskjellige
turer ut i distriktene.
Hjemme
hos Herren
Et stort
antall mennesker er blitt vunnet for Jesus
gjennom menighetens virke i Larvik. Alle
dem som grunnla menigheten er borte for
lengst, men arbeidet går videre Det
de gjorde var ikke forgjeves. De plantet
og de vannet, og Gud gav vekst! De måtte
lide for Jesu navns skyld, det var hån
og mye spott i den første tiden.
Men de sto last og brast med den Herre som
de hadde gitt seg til. Han gav dem mot og
kraft til å stå oppreist i prøvelsene.
Nå er de hjemme hos Herren og venter
på at Jesu gjenkomst snart skal skje.
Vi takker Gud for pionerene i Larvik og
håper deres mot og troskap kan stå
som eksempel for oss kommer etter.
"Fram
til urkristendommen" - III - om Betania,
Larvik (1959)
|