Rapport
fra Sør-Sudan August 2012
Kvernaland,
20. august 2011
RAPPORT
FRA REISEN TIL SØR-SUDAN OG KONGO
Jon Anders
Bregård
Vi takker
Gud for reisen vi hadde 14. juli-7. august!
Mange takk også til Zion, Brynes medlemmer
som ga oss rikelig med penger til å
kunne utføre denne reisen på
en god måte!
Delegasjonen besto
av 4 personer:Kristian og Jon Anders Bregård
fra Norge, og Pastorene Mubake Mana og Matenda
Selemani fra den Dem. Rep. Kongo. Matenda
forlot oss den 2. august, for å reise
på en annen misjonsreise (2. august-17.
september). Han tok fly til Den Sentral
Afrikanske Republikk, og evangeliserer der blant
muslimske nomader fra Mbororo-folket. Vi
ga ham hjelp til denne reisen.
 Bildet: Pastor Matenda,
Kristian, Jon Anders og pastor Mubake
MÅLET
MED REISEN
1) Å se de nye menighetene
som er blitt startet de siste årene
i Ituri-regionen. Hjelpe med og delta på
kirkeinnvielsen i Ariwara. Se på muligheter
framover for menighetene i Ituri.
2)
Å se mest mulig av de største
byene i Sør-Sudan. Spesielt undersøke
hvor det er behov for å starte evangeliske
menigheter, og hvordan det kan gjøres.
3) Misjonsbibelskolen i Ariwara skal
startes i år. Vi ville undersøke
litt om hvilke kandidater vi bør
ta imot, og hvordan opplegget for skolen
skal være.
4) Kristian Bregård
har kjent på kall til å arbeide
i Kongo. Han ville bli med for å se
hvor han bør reise til, for å
bli kjent med folk, og for å klargjøre
sine tanker og planer.
REISEN
Vi
reiste mye med buss. Først Kampala,
Uganda til Juba, Sør-Sudan. Vi var
10 dager i Sør-Sudan, og reiste mer
enn 2000 km i det landet. Vi var to dager hver
i 4 av de største byene (hovedstaden
Juba, Yei, Yambio og Wau). Vi så også
Nimule, Maridi, Tambura, det meste av veien
langsmed grensen til Kongo og mot Den Sentral
Afrikanske Republikk. I byene hadde vi rundturer
fra bydel til bydel, for å se hvordan
byen er, for å se hvor mange menigheter
det er der, og hvordan de er, og for å
snakke med folk. Vi ønsket å
reise med fly til Malakal nord i landet,
men flyet ble kansellert den dagen vi skulle
ta det. Fra Wau skulle vi kjørt tilbake
via Rumbek, men sjåføren våget
det ikke på grunn av skyting ved den
veien, så vi fikk ikke sett Rumbek.
Vi fikk likevel nyttig informasjon
om disse stedene også.
DEN
ÅNDELIGE SITUASJONEN
Det
store flertallet av folket lever i ugudelighet,
og bryr seg ikke om å leve etter Guds
vilje. Det er masse barer og steder for
prostituerte i byene, spesielt i Wau, men
også i Juba og Yei. Mange er bundet
av gamle hedenske tradisjoner og animisme.
Landet har mange store katolske kirker.
Muslimene har også mange moskeer,
spesielt i Wau og Malakal, men også
i resten av landet.
Protestantiske
menigheter og nyere vekkelsesgrupper, er
veldig svake. Landets pinsebevegelse, Sudan
Pentecostal Church (SPC) har 91 813 medlemmer
(2011), men ca. 76 000 av disse er konsentrert
rundt Aweil-området i nordvest, blant
Dinka-folket. Resten av landet og Nord-Sudan
med Khartoum har ca. 15 000 medlemmer. Vi
ser det ikke mulig å kunne starte
opp arbeid i Sør-Sudan gjennom eller
sammen med den etablerte pinsebevegelsen
der (SPC), på grunn av en del liberale
standpunkt de har til hedenske tradisjoner
i området. Flertallet av Dinkaene
lever i flerkoneri-forhold, og de er ikke
lette å få til å vende
seg fra sin gamle livsførsel. SPC
har "løst" dette problemet
ved å ta imot menn med flere koner
som medlemmer til menighetene, og gir dem
også ansvarsoppgaver i menighetslivet,
kun med unntak av Pastorjobben.
En
annen pinsebevegelse er FEPASOU (Nzambe
Malamu) som vi kjenner godt fra Kongo. Den
regnes der som en sekt. De er veldig ivrige til
raskt å starte nye menigheter, også
i Sør-Sudan. Arbeidet er der likevel
helt nytt, og nesten alle de kristne og
lederne deres i Sudan er kongolesere de
har truffet der. Til og med møtene
deres foregår på lingala som
svært få sudanesere forstår.
Nzambe Malamus pastorer har ofte en"rotete"ekteskapshistorie
(Ny plass, ny kone). Denne sekten har også
andre vaner som gjør det vanskelig
for oss å kunne samarbeide med dem.
Men vi så enkelte pastorer/evangelister
blant FEPASOU i Sør-Sudan som
virket sunne og sto for Sannheten, så
vi inviterte tre av dem til å komme
og være med på Misjonsbibelskolen
i Ariwara.
I korte trekk: I nærheten
av grensen til Kongo, er det ganske mange
menigheter, spesielt fra Morobo til Yei.
Etter Yei er det lite. De få som finnes,
har bidratt lite med forkynnelse/undervisning
som gjør mennesker til nye skapninger
som har forlatt det gamle livet. Etter det
vi så og informasjonen vi ellers fikk,
ser det ut som det største åndelige
mørke er i Nimule, Wau, Rumbek og
Malakal. Her mangler folk levende og sterke
menigheter. Det er også store behov
for menighetsplanting i Juba, Yei, Maridi
og Yambio.
SPRÅK,
SKOLEGANG OG ØKONOMI
Arabisk
er det viktigste språket i hele landet.
De som har gått en del på skole
eller har reist mye, kan også engelsk.
Det er få som kan swahili eller lingala;
jo lenger fra Kongo man reiser, jo færre
blir det som kan disse språkene. Folk
fra Ariwara kommer langt med stammespråket
sitt Kakwa i Yei, og delvis også i
Juba. I Maridi forstår en del Logo.
Det er få skoler, så mange
barn og unge får ikke skolegang. I
hele landet, foregår undervisningen
kun på arabisk. Det blir vanskelig
for en kongolesisk familie å kunne
ta med barna til Sør-Sudan, og gi
dem skolegang der. Juba skal snart få
en internasjonal skole med engelsk. Kanskje
swahili kommer til å få økt
betydning, på bekostning av arabisk
i framtiden, fordi dette nye landet søker
mer kontakt med Øst-Afrika enn mot
den arabiske verden.
Det er mindre
mat og dyrere enn i Kongo. Byene har masse
hjelpeorganisasjoner og FN-personell. Det
gir dyre tomte- og husleiepriser, spesielt
i Juba. Veiene er bra, og man har
også begynt å legge asfalt noen
plasser. Sammen med oljeinntekter, vil det
gi stor økonomisk framgang. Problemet
er at det fortsatt er usikkerhet og krig
i noen delstater. Et annet problem er en
stor dominans av Dinkaer i viktige posisjoner
i statsstyret. Det er ikke godt likt
av folk fra de andre stammene.
STRATEGISK
VIKTIGE BYER VI KAN SENDE KONGOLESISKE MISJONÆRER
TIL
1) JUBA. Det er hovedstaden
med 372 410 innbyggere (2011). Befolkningen
og økonomien vokser veldig raskt.
Det er farlig å vente for lenge med
å starte her, fordi tomteprisene vil
fortsette å stige fort. Byen har et
internasjonalt preg med mange forskjellige
organisasjoner og nasjonaliteter representert.
Bari, Mundari og Lokaya er hovedstammene
her fra gammelt av. Med buss kan man enkelt
og billig nå alle viktige byer i Øst-Afrika,
og andre byer i Sør-Sudan. Det går
jevnlig fly til andre afrikanske hovedsteder
som Khartoum, Kairo, Addis Abeba, Nairobi
og Kampala. Klimaet er vanskelig, veldig
varmt.
2) MALAKAL. 650 km nord for
Juba, i nærheten av Sudan og Etiopia.
139 450 innb. (2011). Dinka, Nuer og Shilluk-stammer
dominerer. Malakal ligger i retning mot
arabiske og muslimske land nordover.
3) WAU. 650 km nordvest for Juba. 151 320
innb. (2011). Majoriteten fra stammene Palanda,
Joshul og Dinka. Kato
likkene
og muslimene har satt sitt preg på
byen, evangeliske menigheter står
her veldig svakt. Det trengs også
skoler. Er masse barer og prostitusjon.
4) YEI. 170 km sørvest for Juba.
185 000 innb. (2011). Er en stor by, ikke
langt fra både Kongo og Uganda. Stammene
Kakwa, Niangbara og Fajulu hører
til her.
5) YAMBIO. Hovedstad
for delstaten Western Equatoria, 444 km
vest for Juba. 40 400 innb. (2011).
Ligger nærme grensen til Kongo og
Den Sentral Afrikanske Republikk. Azande-
folket hører til her.
6) RUMBEK.
Hovedstad for delstaten Lakes. 377 km nordvest
for Juba. 32 100 innb. (2011), 82 500(2004).
90% kommer fra forskjellige Dinka-stammer.
7)MARIDI. 295 km vest for Juba, i nærheten
av Kongo-grense. 18 000 innb. (2011). Stammene
Baka, Mundu, Azande og Abukaya dominerer
området. Er beryktet for mye trolldom.
8)NIMULE. 190 km sør for Juba.
45 000 innb. (2006). Er grenseby mot Uganda.
Stammen Madi hører til her.
OPPSTARTSPLAN
FOR ARBEID I SØR-SUDAN
 Vi skal først
ha Misjonsbibelskole i Ariwara i 5 måneder.
Den starter i desember, etter at det har
vært planlagte valg i landet og i
CELPA regionalt. Vi tenker å ha 14
elever, halvparten fra CELPA. Elevene skal
avslutte med 45 dagers praksis i Sør-Sudan,
med evangelisering og menighetsplanting.
De skal være to og to på hver
plass, så vi håper da å
kunne nå 7 av de viktige byene nevnt
ovenfor. Resultatet av denne misjonspraksisen
i de 7 byene, og hvor mange trofaste og
dynamiske evangelister/pastorer vi kan ha
tilgjengelige, vil avgjøre prioriteringen
av hvor man først kan starte opp
i Sør-Sudan sommeren 2012.
Prisen
på tomter, husleie og levekostnader,
vil være noe dyrere i Juba, Wau og
Malakal enn de andre plassene.
Vi ber
Gud om å få enkeltpersoner og
menigheter som vil være med å
støtte denne oppstarten i Sør-Sudan.
REISEN
TIL ITURI I KONGO
Vi fikk sett alt nybrottsarbeidet
i Ariwara, Aru, Bunia og Mahagi. Vi var
der i 11 dager. Eben-Ezer Bunia er blitt
startet og har vokst til så mye som
200 på kun ett år. De har 7
cellegrupper som aktiviserer mange av de
kristne til å ta ansvar for sitt nabolag.
Problemet for Eben-Ezer er at de ikke har
egen tomt. De leier en tomt dyrt, og det
er ikke plass til å ta imot stort
flere der enn det de allerede er. Byen har
en sterk økonomi, så en god
tomt i Bunia koster veldig mye, kanskje
20 000 usd (110 000kr). Det ville vært
lønnsomt å investere i
det. En menighet sentralt i Bunia vil kunne
få store offerinntekter, med muligheter
for dem til selv å plante menigheter
og bygge kirker, og også finansiere
deler av det fremtidige misjonsarbeidet
i Sør-Sudan. Bunia har ca. 400 000
innb. (2011).
I Ariwara er kirkebygget
innviet, og de vil klare seg greit på
egenhånd framover. Aru fikk hjelp
til tomtekjøp og bygging av en pastorbolig
med stor stue hvor man kan samles 100 til
møte. De har på egenhånd
skaffet penger til å lage grunnmur
til et stort kirkebygg. Det ville vært
fint å kunne hjelpe dem noe videre
med det. Det er bare tre år siden
vi startet opp i Aru og Ariwara.
Mahagi
har fått kjøpt en stor tomt
(30x40m) med kjempegod beliggenhet. Det
er også et hus som pastoren bor i
på tomten. Vi takker Gud for at det
er noe penger klart til å begynne
å bygge kirke her også. Det
er nå ett år siden pastor Benjamin
Kitwanda ble sendt for å starte opp
i Mahagi. Nå er de ca. 60 på
møtene der. Mahagi, Aru og Ariwara
er alle strategisk viktige byer, fordi de
ligger ved grensen.
Må Gud velsigne
arbeidet , så det fortsatt kan vokse!
Takk til alle som ba for oss mens vi var
på denne reisen!
|