Pinsemenigheten

BETANIA

Larvik

Sammen vil vi gjøre Jesus Kristus kjent og trodd, elsket og etterfulgt!

 

STARTSIDEN

KONTAKT

Om oss

Historien

Misjon 

Møteopptak

 

Rapport fra Sør-Sudan August 2012

 

Kvernaland, 20. august 2011

RAPPORT FRA REISEN TIL SØR-SUDAN OG KONGO

Jon Anders Bregård

Vi takker Gud for reisen vi hadde 14. juli-7. august!
Mange takk også til Zion, Brynes medlemmer som ga oss rikelig med penger til å kunne utføre denne reisen på en god måte!
Delegasjonen besto av 4 personer:Kristian og Jon Anders Bregård fra Norge, og Pastorene Mubake Mana og Matenda Selemani fra den Dem. Rep. Kongo. Matenda forlot oss den 2. august, for å reise på en annen misjonsreise (2. august-17. september). Han tok fly til Den Sentral Afrikanske Republikk, og evangeliserer der blant muslimske nomader fra Mbororo-folket. Vi ga ham hjelp til denne reisen.
 Bildet: Pastor  Matenda, Kristian, Jon Anders og pastor Mubake

 

MÅLET MED REISEN
1) Å se de nye menighetene som er blitt startet de siste årene i Ituri-regionen. Hjelpe med og delta på kirkeinnvielsen i Ariwara. Se på muligheter framover for menighetene i Ituri.
2) Å se mest mulig av de største byene i Sør-Sudan. Spesielt undersøke hvor det er behov for å starte evangeliske menigheter, og hvordan det kan gjøres.
3) Misjonsbibelskolen i Ariwara skal startes i år. Vi ville undersøke litt om hvilke kandidater vi bør ta imot, og hvordan opplegget for skolen skal være.
4) Kristian Bregård har kjent på kall til å arbeide i Kongo. Han ville bli med for å se hvor han bør reise til, for å bli kjent med folk, og for å klargjøre sine tanker og planer.

 

 

REISEN
Vi reiste mye med buss. Først Kampala, Uganda til Juba, Sør-Sudan. Vi var 10 dager i Sør-Sudan, og reiste mer enn 2000 km i det landet. Vi var to dager hver i 4 av de største byene (hovedstaden Juba, Yei, Yambio og Wau). Vi så også Nimule, Maridi, Tambura, det meste av veien langsmed grensen til Kongo og mot Den Sentral Afrikanske Republikk. I byene hadde vi rundturer fra bydel til bydel, for å se hvordan byen er, for å se hvor mange menigheter det er der, og hvordan de er, og for å snakke med folk. Vi ønsket å reise med fly til Malakal nord i landet, men flyet ble kansellert den dagen vi skulle ta det. Fra Wau skulle vi kjørt tilbake via Rumbek, men sjåføren våget det ikke på grunn av skyting ved den veien, så vi fikk ikke sett Rumbek. Vi fikk likevel nyttig informasjon om disse stedene også.

 

DEN ÅNDELIGE SITUASJONEN
Det store flertallet av folket lever i ugudelighet, og bryr seg ikke om å leve etter Guds vilje. Det er masse barer og steder for prostituerte i byene, spesielt i Wau, men også i Juba og Yei. Mange er bundet av gamle hedenske tradisjoner og animisme. Landet har mange store katolske kirker. Muslimene har også mange moskeer, spesielt i Wau og Malakal, men også i resten av landet.
Protestantiske menigheter og nyere vekkelsesgrupper, er veldig svake. Landets pinsebevegelse, Sudan Pentecostal Church (SPC) har 91 813 medlemmer (2011), men ca. 76 000 av disse er konsentrert rundt Aweil-området i nordvest, blant Dinka-folket. Resten av landet og Nord-Sudan med Khartoum har ca. 15 000 medlemmer. Vi ser det ikke mulig å kunne starte opp arbeid i Sør-Sudan gjennom eller sammen med den etablerte pinsebevegelsen der (SPC), på grunn av en del liberale standpunkt de har til hedenske tradisjoner i området. Flertallet av Dinkaene lever i flerkoneri-forhold, og de er ikke lette å få til å vende seg fra sin gamle livsførsel. SPC har "løst" dette problemet ved å ta imot menn med flere koner som medlemmer til menighetene, og gir dem også ansvarsoppgaver i menighetslivet, kun med unntak av Pastorjobben.
En annen pinsebevegelse er FEPASOU (Nzambe Malamu) som vi kjenner godt fra Kongo. Den regnes der som en sekt. De er veldig ivrige til raskt å starte nye menigheter, også i Sør-Sudan. Arbeidet er der likevel helt nytt, og nesten alle de kristne og lederne deres i Sudan er kongolesere de har truffet der. Til og med møtene deres foregår på lingala som svært få sudanesere forstår. Nzambe Malamus pastorer har ofte en"rotete"ekteskapshistorie (Ny plass, ny kone). Denne sekten har også andre vaner som gjør det vanskelig for oss å kunne samarbeide med dem. Men vi så enkelte pastorer/evangelister blant FEPASOU i Sør-Sudan som virket sunne og sto for Sannheten, så vi inviterte tre av dem til å komme og være med på Misjonsbibelskolen i Ariwara.
I korte trekk: I nærheten av grensen til Kongo, er det ganske mange menigheter, spesielt fra Morobo til Yei. Etter Yei er det lite. De få som finnes, har bidratt lite med forkynnelse/undervisning som gjør mennesker til nye skapninger som har forlatt det gamle livet. Etter det vi så og informasjonen vi ellers fikk, ser det ut som det største åndelige mørke er i Nimule, Wau, Rumbek og Malakal. Her mangler folk levende og sterke menigheter. Det er også store behov for menighetsplanting i Juba, Yei, Maridi og Yambio.

 

SPRÅK, SKOLEGANG OG ØKONOMI
Arabisk er det viktigste språket i hele landet. De som har gått en del på skole eller har reist mye, kan også engelsk. Det er få som kan swahili eller lingala; jo lenger fra Kongo man reiser, jo færre blir det som kan disse språkene. Folk fra Ariwara kommer langt med stammespråket sitt Kakwa i Yei, og delvis også i Juba. I Maridi forstår en del Logo.
Det er få skoler, så mange barn og unge får ikke skolegang. I hele landet, foregår undervisningen kun på arabisk. Det blir vanskelig for en kongolesisk familie å kunne ta med barna til Sør-Sudan, og gi dem skolegang der. Juba skal snart få en internasjonal skole med engelsk. Kanskje swahili kommer til å få økt betydning, på bekostning av arabisk i framtiden, fordi dette nye landet søker mer kontakt med Øst-Afrika enn mot den arabiske verden.
Det er mindre mat og dyrere enn i Kongo. Byene har masse hjelpeorganisasjoner og FN-personell. Det gir dyre tomte- og husleiepriser, spesielt i Juba. Veiene er  bra, og man har også begynt å legge asfalt noen plasser. Sammen med oljeinntekter, vil det gi stor økonomisk framgang. Problemet er at det fortsatt er usikkerhet og krig i noen delstater. Et annet problem er en stor dominans av Dinkaer i viktige posisjoner i statsstyret. Det er ikke godt likt av folk fra de andre stammene.

 
STRATEGISK VIKTIGE BYER VI KAN SENDE KONGOLESISKE MISJONÆRER TIL
1) JUBA. Det er hovedstaden med 372 410 innbyggere (2011). Befolkningen og økonomien vokser veldig raskt. Det er farlig å vente for lenge med å starte her, fordi tomteprisene vil fortsette å stige fort. Byen har et internasjonalt preg med mange forskjellige organisasjoner og nasjonaliteter representert. Bari, Mundari og Lokaya er hovedstammene her fra gammelt av. Med buss kan man enkelt og billig nå alle viktige byer i Øst-Afrika, og andre byer i Sør-Sudan. Det går jevnlig fly til andre afrikanske hovedsteder som Khartoum, Kairo, Addis Abeba, Nairobi og Kampala. Klimaet er vanskelig, veldig varmt.
2) MALAKAL. 650 km nord for Juba, i nærheten av Sudan og Etiopia. 139 450 innb. (2011). Dinka, Nuer og Shilluk-stammer dominerer. Malakal ligger i retning mot arabiske og muslimske land nordover.
3) WAU. 650 km nordvest for Juba. 151 320 innb. (2011). Majoriteten fra stammene Palanda, Joshul og Dinka. Kato

likkene og muslimene har satt sitt preg på byen, evangeliske menigheter står her veldig svakt. Det trengs også skoler. Er masse barer og prostitusjon.
4) YEI. 170 km sørvest for Juba. 185 000 innb. (2011). Er en stor by, ikke langt fra både Kongo og Uganda. Stammene Kakwa, Niangbara og Fajulu hører til her.
5) YAMBIO.  Hovedstad for delstaten Western Equatoria, 444 km vest for Juba. 40 400 innb. (2011). Ligger nærme grensen til Kongo og Den Sentral Afrikanske Republikk. Azande- folket hører til her.
6) RUMBEK. Hovedstad for delstaten Lakes. 377 km nordvest for Juba. 32 100 innb. (2011), 82 500(2004). 90% kommer fra forskjellige Dinka-stammer.
7)MARIDI. 295 km vest for Juba, i nærheten av Kongo-grense. 18 000 innb. (2011). Stammene Baka, Mundu, Azande og Abukaya dominerer området. Er beryktet for mye trolldom.
8)NIMULE. 190 km sør for Juba. 45 000 innb. (2006). Er grenseby mot Uganda. Stammen Madi hører til her.  
         

OPPSTARTSPLAN FOR ARBEID I SØR-SUDAN
Vi skal først ha Misjonsbibelskole i Ariwara i 5 måneder. Den starter i desember, etter at det har vært planlagte valg i landet og i CELPA regionalt. Vi tenker å ha 14 elever, halvparten fra CELPA. Elevene skal avslutte med 45 dagers praksis i Sør-Sudan, med evangelisering og menighetsplanting. De skal være to og to på hver plass, så vi håper da å kunne nå 7 av de viktige byene nevnt ovenfor. Resultatet av denne misjonspraksisen i de 7 byene, og hvor mange trofaste og dynamiske evangelister/pastorer vi kan ha tilgjengelige, vil avgjøre prioriteringen av hvor man først kan starte opp i Sør-Sudan sommeren 2012.
Prisen på tomter, husleie og levekostnader, vil være noe dyrere i Juba, Wau og Malakal enn de andre plassene.
Vi ber Gud om å få enkeltpersoner og menigheter som vil være med å støtte denne oppstarten i Sør-Sudan.

 

REISEN TIL ITURI I KONGO
Vi fikk sett alt nybrottsarbeidet i Ariwara, Aru, Bunia og Mahagi. Vi var der i 11 dager. Eben-Ezer Bunia er blitt startet og har vokst til så mye som 200 på kun ett år. De har 7 cellegrupper som aktiviserer mange av de kristne til å ta ansvar for sitt nabolag. Problemet for Eben-Ezer er at de ikke har egen tomt. De leier en tomt dyrt, og det er ikke plass til å ta imot stort flere der enn det de allerede er. Byen har en sterk økonomi, så en god tomt i Bunia koster veldig mye, kanskje 20 000 usd (110 000kr). Det ville vært lønnsomt å investere i det. En menighet sentralt i Bunia vil kunne få store offerinntekter, med muligheter for dem til selv å plante menigheter og bygge kirker, og også finansiere deler av det fremtidige misjonsarbeidet i Sør-Sudan. Bunia har ca. 400 000 innb. (2011).
I Ariwara er kirkebygget innviet, og de vil klare seg greit på egenhånd framover. Aru fikk hjelp til tomtekjøp og bygging av en pastorbolig med stor stue hvor man kan samles 100 til møte. De har på egenhånd skaffet penger til å lage grunnmur til et stort kirkebygg. Det ville vært fint å kunne hjelpe dem noe videre med det. Det er bare tre år siden vi startet opp i Aru og Ariwara.
Mahagi har fått kjøpt en stor tomt (30x40m) med kjempegod beliggenhet. Det er også et hus som pastoren bor i på tomten. Vi takker Gud for at det er noe penger klart til å begynne å bygge kirke her også. Det er nå ett år siden pastor Benjamin Kitwanda ble sendt for å starte opp i Mahagi. Nå er de ca. 60 på møtene der. Mahagi, Aru og Ariwara er alle strategisk viktige byer, fordi de ligger ved grensen.
Må Gud velsigne arbeidet , så det fortsatt kan vokse!
Takk til alle som ba for oss mens vi var på denne reisen!

 

Copyright ® 2010 Pinsemenigheten Betania, Larvik