Pinsemenigheten

BETANIA

Larvik

- Hvis a mor snakka sant, er jeg 87, sier Petra Sveum med glimt i øyet og gjør seg klar for intervjuet.
- Når je vart frelst? Je veit itte, je. Je blei frelst på Golgata langfredag for over 2.000 år siden!
For en av Pinsebevegelsens veteranmisjonærer reiste ut for PYM, hadde hun jobbet mange år i Indremisjonen og som lærer.

Mistet jobb da hun ble døpt. - Jeg så dåpen, men ventet i det lengste. Hvis jeg døpte meg måtte jeg slutte som lærer i den norske skolen. Slik var det den gangen. Å slutte satt langt inne hos meg, for jeg sa på læreryrket som et kail fra Gud. Jeg mistet faktisk to lærer-jobber fordi jeg var troende døpt.
Da hun endelig døpte seg, slo misjonaerkallet ut i full blomst.
- Vi mistet far tidlig og jeg vokste opp i en fattig heim. Det var ikke snakk om å ta noen utdannelse. Men i en kjedelig historietime slo det ned i meg at jeg skulle bli lærer. Egentlig var det umulig, men Gud gir ikke noen et kail uten å stille opp, sier Petra trygg.
Et økonomisk under skjedde, og Petra ble lærer.

«Bare ikke til Kongo». - Under hele skole-tiden kjempet jeg mot misjonskallet. Jeg syntes det var så brutalt av Gud å sende oss ut av landet. Jeg fant mange unnskyldninger. Men Gud løste meg med ordet om at den som ingen krefter har, skal få stor styrke. Da sank jeg bare på kne og sa til Gud at «om det var slik, så var det greit, men jeg vil ikke til Belgisk Kongo», ler Petra, og skrur av mobilen som har ringt jevnt og trutt den siste halvtimen.
-1 dag takker jeg for at jeg kom akkurat dit! Jeg har sagt at når jeg kommer hjem til Gud, skal jeg be om noen minutter til å takke ham for at jeg fikk reise til Kongo.
- Du skjønner, sier Petra, og ser på meg med bunn ærlige øyne: . _
- Jeg reiste uten et milligram av kjærlighet til afrikanerne. Jeg reiste av frykt for å være ulydig mot Gud. Men der ute, mens jeg gikk på gata, gjorde Gud et nytt skaperunder: Han skapte i meg en kjærlighet til afrikanerne ut av ingenting.
Misjonaerunderholdet gikk i boks, og Petra dro på franskkurs til Belgia i 1961. Derfra bar det til Kongo. Ganske snart var hun på plass på lærerskolen i Lemera. Etter noen måneder med 2. klasse gikk him dukken.

Dårlig start. - Det var ikke bare en dårlig start. Jeg var fullstendig konkurs! Og jeg dømte meg selv: «Hvorfor kom du ut nar du ikke kan takle dette»?
Hos misjonslege Osvald Orlien fikk hun den forståelsen hun trengte, og oppgavene ble mer tilrettelagt. Snart bar det videre til den nye lærerskolen i Bideka. Senere ble det lærer på bibelskolen i Kakwende, noen år ogsa som rektor. De siste årene har hun vært ambulerende bibellærer.
- Det var strabasiøse tider. Opprør, dårlige veier, men det var verdt det, smiler Petra, og forteller om de litt for spennende flyturene med MAP i avdanka russiske fly.
- Pilotene var like avdanka. Det ble lesset inn pakker og mineraler, og en fire-fern mennesker. Passasjerene måtte ligge langflate oppå bagasjen, og til slutt kom pilotene kravlende over alt sammen for å komme seg fram til cockpiten. Det store spørsmalet var hver gang: «Greier vi tretoppene...»? Mange har havarert

Petra Sveum

Født: 13. April 1923 i Biri i Oppland

Tjeneste: Reiste ut til daværende Zaire som misjonser i 1961. Hun har undervist t lærer-skolen og bibelskolen. I misjonens trykkeri nedla hun også et stort arbeidet, evangelisering og i praktisk hjelpearbeid. Kom hjem fra Kongo siste gang i oktober 2003

FEM KJAPPE

Kjører: Buss eller får sitte på med gode venner.

Ser på: Har ikke TV, men ser på nett-nyhets-sendinger på pc-en

Leser: Bibelen, og skjønnlitteratur når jeg skal slappe av.

Irriteres av: Meg selv og andre som ikke holder det de lover .

Gledes av: Å få treffe kongolesere og afrikanere generel