NYTT MENIGHETSBYGG
Sist på
80-tallet ble det klart at menigheten begynte
å vokse ut av sitt Betania i Haraldsgt
8. Her var det en stor sal og kjøkken
i første etasje, toaletter og lillesal
i underetasjen. I andre etasje var det menighetskontor
og innredet studio for BeLa Radio. Dette
ble for lite til det arbeidet som utviklet
seg, og det ble for lite i forhold til den
mengde av rom som det var behov for, i et
mer moderne menighetsarbeid. Flere tomtealternativer
for nybygg ble vurdert, bl.a. på Borgejordet.
Likeså ble det vurdert å kjøpe
naboeiendommen i Sverresgt slik at bolighuset
der kunne rives og Betania utvides den veien.
Men naboen var ikke interessert i en slik
løsning. Det ble så vurdert
å kjøpe det bygget som nå
er Elkjøp, men dette ble vurdert
som å ligge for langt fra sentrum.
I 1990 brant bolighuset i Dr Holms vei 7,
og tomten skulle selges. Menigheten var
ute med bud på denne og fikk tilslaget
på kr 900.000. Vi var i gang! Økonomisk
ble dette løst ved å bruke
egenkapital som var samlet inn til nytt
bygg, ca kr 450 000, og resten ble lånt.
Og så var det enighet om at det ikke
skulle startes bygging
før tom
ten var betalt!
Markering
av byggestart. Vi ser fra venstre: Eiliv
Skogsletten, Gunnar Harkestad, Robert Pettersen,
Harald Storrønningen, Finn Hansen
(med trekkspill), Erik Grinden (med gitar),
Augusta Larsen, Gunvor Frøvik og
Rolf Haugen.
Du
får et større bilde ved å
klikke på det, eller HER.
Og høsten
1990 kunne spaden settes i jorden og grunnsteinen
legges ned. Byggmester Helge Lindhjem hadde
tegnet det nye bygget og alt var godkjent
hos kommunale myndigheter, naboer var varslet
og alt lå til rette for oppstart.
Men så kom Larviks Bys Vel på
banen og klagde på byggets utseende.
Planene måtte revideres og nye tegninger
lages. For menigheten var det en fordel
å kunne ha huset innvendig omtrent
slik det var planlagt, og så endre
på fasadene. Den nye løsningen
ble ikke dårligere enn den første,
om mulig bedre. Menigheten fikk byggelån
til oppføringen og offergleden i
menigheten var stor. Forsinkelsen med omarbeiding
av tegninger ble tatt med godt humør
og med byggmester Lindhjem i spissen startet
arbeidet opp. Fra menigheten var det en
ivrig dugnadsgruppe som tok fatt og mange
dager og kvelder i 1991 og 1992 ble brukt
på bygget.
 Dugnadsarbeidet ble
ledet av Leif Kristiansen og mange var de
som deltok. Ut fra en timepris på
kr 100,- pr dugnadstime ble det regnet en
arbeidsinnsats på ca kr 1 million.
Menighetens medlemmer var meget aktive og
oppfinnsomme med tanke på å
skaffe inntekter til bygget. Sist på
80-tallet og flere år fremover ble
det holdt loppemarked, noe som gav en god
netto. Likeså var det papirinnsamlinger
i flere år i samarbeid med Larvik
Kommune. I forbindelse med at tomten i Dr.
Holms vei ble kjøpt, ble det også
vedtatt å gå i gang med
utlodning. Dette ble holdt 2 ganger i året,
i forbindelse med loppemarkedet og de årlige
julemessene. Mange satset mye tid på
dette og etter hvert kunne både loppemarkedene
og papirinnsamlingene avvikles.
Ellen
Hansen og Augusta Larsen på loppemarkedet
i Hovlands-hallen
For større
bilde: KLIKK
Daværende
brannsjef i Larvik, Rósen, var på
befaring i bygget før det kunne tas
bruk. Etter å ha gått gjennom
alle rom, fortalte han at han hadde gått
på søndagsskole i sin hjemby,
og etter befaringen av bygget husket han
ordene han hadde lært fra Bibelen,
at ”i min Fars hus er det mange rom.” Og
menigheten hadde fått mange rom til
menighetsdrift i en ny tid.
Den 10.
– 11. oktober 1992 ble bygget innviet. Tidligere
misjonssekretær i PYM, Hans Svartdahl
var hovedtaler og det ble en stor markering.
I festen lørdag kveld var det menighetens
medlemmer og innbudte som var til stede
og etter festmøtet i storsalen, var
peisestuen var dekket med langbord med plass
til ca 160. Daværende ordfører
Ragnar Johannessen (tidligere søndagsskolegutt
i Betania) var der og ellers representanter
fra alle menighetene i byen. Kommunen hadde
tidligere bevilget kr 100.000 til bygget
og ordføreren hadde med seg en plakett
med Larviks byvåpen som gave. I tillegg
ble det mange gaveoverrekkelser og blomster!
 Også ved denne
innvielsen hadde vi dåpshandling og
forstander Gunnar Harkestad kunne døpe
3 venner på søndagen. Den første
som gikk ned i det nye dåpsbassenget
for å ”bli begravet med Kristus”,
var Bodil Langerud Moen (bildet).
Se også
her: Reportasje
i Østlands-Posten 13. oktober 1992
Det nye
lokalet fylte 10 år den 12 oktober
2002. LES
HER!!!
|
