UNGDOMSARBEID
I starten
av menigheten, og mange år fremover,
var det ikke aktuelt med eget ungdomsarbeid.
Unge og eldre skulle være sammen i
menighetens møter, og de skulle være
med i samme sang- og musikkgruppe: Menighetsmusikken.
Dette fungerte godt i en tid med få
utfordringer og få tilbud til ungdommene.
Men etter hvert som bl.a. kravene til fritidstilbud
økte ble det aktuelt med eget ungdomsarbeid
i menighetens regi. For å finne en
start på dette må vi gå
tilbake til sist på 1950-tallet. Forstanderparet
Astrid og Ola Holum var flink til å
be ungdommene med seg hjem etter søndagsmøtene.
De hadde jo selv ungdommer i barneflokken
sin den gangen, Ragnhild Instebø
og Steinar Holum var unge da. Det utviklet
seg sakte under Holums og Trannums tid som
forstandere, og da Ragnar Engelstad var
menighetens forstander er det registrert
et fint og blomstrend
e ungdomsarbeid.
Samlingsstedet var i stor grad hjemmet til
Paulus og Jenny Barth-Nilsen. Midt på
80-tallet, vel 20 år senere, var det
en egen samling for alle dem som var ung
i menigheten i Engelstads tid, og det var
ikke få som kom!
I Tore Helge
Rems forstandertid ble det satt i gang ungdomsmusikk
under ledelse av Haldis Hansen. Hun sto
for dette arbeidet i 7-8 år! Også
i denne tiden og videre fremover blomstret
ungdomsarbeidet og mange unge tok standpunkt
for Jesus, ble døpt og lagt til menigheten.
Før ungdomsmusikken ble startet opp
var de unge og eldre sammen i menighetsmusikken.
Nå ble det et skille, men ikke så
få av de unge gikk over til menighetsmusikken
når alderen var inne.
Ungdomsarbeidet
har vekslet gjennom årene. Det har
vært sterke perioder og svake perioder.
Men hele tiden har menigheten hatt ungdommer.
Etter at ungdomsarbeidet hadde lagt nede
noen år, ble noen foreldre veldig
tent på å gå i gang igjen
sist på 1983. De tok initiativ, sammen
med sine egne ungdommer, til ungdomssamlinger.
De første var i private hjem, men
raskt ble det så mange som samlet
seg, at møtene måtte flyttes
til Betania. Utover våren 1984 kom
dette i mer ordnede forhold og da Mirjam
Harkestad kom for å gå på
skole i Larvik i August 1984, ble hun etter
hvert en naturlig lokal leder og senere
den første formann i Ungdomsrådet.
Fra Svanaug og Gunnar Harkestad kom som
forstanderpar i November 1984, gikk han
aktivt inn i ungdomsarbeidet. Samtidig som
Ungdomsrådet hadde et relativt fritt
mandat, hadde det også et klart ansvar
overfor Eldsterådet. Arbeidet utviklet
seg raskt og fredagskveldene ble ungdommenes
kveld i Betania. Ikke så rent få
av de som ble døpt i årene
fremover var ungdommer. Ved en dåpshandling
var det hele 9 som ble døpt! Noe
av det som preget denne tiden sterkt, var
den nød og omsorg som ungdommene
hadde for hverandre.
9 unge
skal døpes november 1987. Bak fra
venstre Irene Thorsen, Tanja Sporsheim,
Sissel
Pettersen (gift Lindhjem) , …?
Foran fra venstre: Geir Larsen, Elisabeth
Larsen (gift Axell),
Anita Riis, Roger
Larsen og David Riis. Stående forst.
Harkestad.
Ungdoms-musikken ca
1990. Stein Bjørnar Holand er musikk-leder.
Ved å klikke
på bildet, får du en større
versjon.
En viktig
medarbeider i denne tiden, og flere år
fremover, var Eigil Rognlien fra Langangen.
Han la ned et stort arbeid og mye av sin
fritid for ungdommene i Betania. Da han
ble engasjert i arbeidet var han medlem
i Evangeliehuset, Porsgrunn, men tok overflytting
til Larvik. I ettertid er det ikke vanskelig
å slå fast at Eigil Rognlien
var et viktig menneskelig redskap i ungdomsarbeidet.
Hans forkynnelse var klar og radikal og
ungdommene ble satt på valg.
En
spesiell episode fra den tiden kan det fortelles
om her: En fredagskveld kom det inn en fremmed
ungdom på møtet. Noen få
kjente ham, men han var ellers ukjent. Det
var tydelig at det var noe alvorlig som
plaget ham og Rognlien forsto at han var
besatt av en ond ånd. Han tok med
seg menighetens forstander Gunnar Harkestad
og de fikk gutten med seg ned i underetasjen
i det gamle Betania. Her virket de onde
kreftene så sterkt at gutten lå
og freste og vred seg på gulvet. Rognlien
spør da gutten: ”Hva er ditt navn?”
”Beelsebul”, svarer gutten og fråder.
Da starter kampen om guttens sjel for alvor.
Både Rognlien og Harkestad kjemper
og ber i Jesu navn om at den onde ånd
må drives ut av gutten, og den befales
å forlate ham. Og underet skjer. Gutten
blir fri. Helt rolig og avslappet kunne
han gå opp igjen i salen og forandringen
var meget merkbar! Gutten kom på noen
møter fremover, men etter hvert var
han ikke mer å se i ungdomsmiljøet.
 Eigil Rognlien er
en meget musikalsk mann og det er ikke få
sanger han har skrevet og satt melodi til.
Det ble naturlig for ham å drive menighetens
ungdomsmusikk. Senere fikk den navnet ”Betania
Country Choir”. De fremførte sanger
med stor glede og begeistring. Og hvem husker
ikke fra den tiden når de sang: ”Vi
reiser hjem til Jesus, vi reiser hjem?”
De aller
fleste gangene når den sangen ble
fremført kunne man høre en
aller annen fra salen som sa: ”Syng det
siste verset en gang til!” Og for hver gang
måtte jo koret synges flere ganger,
til stor inspirasjon og glede. Helt på
slutten av tiden med ”Betania Country Choir”
ble det utgitt en kassett (bildene over)
med deres sang og musikk. Senere grunnlag
han ”MannPower”. Og de fortsatte med den
friske og fine stilen som Eigil Rognlien
var blitt kjent for. Både ”Betania
Country Choir” og ”MannPower” er historie
i dag, men minnene sitter igjen hos mange,
gode minner!
 Ole Andreas Hvatum (bildet)
ledet i en del år lovsangskoret ”Makarios”.
De var aktive med og sang, spesielt i
ungdomsmøtene. Fra 1997 har det vært
et vekslende ungdomsarbeid i menigheten.
Ingen ungdomsmusikk ar vært i funksjon.
Arbeid er blitt drevet både i Jan
Eilert Aakres tid og med Anne Kristin Haugland
som ung-domspastor. Men høsten 2007
fikk Geir Larsen nød for ungdommene
og satte i gang med ngdomsmøter.
Nå holdes de annenhver lørdagskveld
og mange samles. Flere er blitt frelst gjennom
vinteren og det legger et godt grunnlag
for en ny fin tid i ungdomsarbeidet.
 |
