PREDIKANTER
UTSENDT FRA MENIGHETEN
Opp
gjennom årene er det mange både
predikanter og misjonærer som har
blitt utsendt fra menigheten Betania. Det
er også naturlig at et friskt menighetsliv
alltid vil fostre fram kvinner og menn som
helt ønsker å vie sitt liv
og tid i Herrens tjeneste.
 Johan Magnussen ble
omvendt 16 år gammel og han begynte
tidlig sin prekenvirksomhet. I Oddvar Nilsens
bok ”… og Herren virket med”, finner vi
Magnussen første gang omtalt i 1911,
både som en markant personlighet ved
siden av pastor Barratt og som evangelist
i Gudbrandsdalen med besøk i Vinstra,
Kvikne og
Kvam. I 1913 finner vi ham
på Røros, i 1914 i Notodden,
i 1916 i Hedalen. Han er blant dem som er
mest omtalt i boken. Da pinsebudskapet nådde
Larvik og da menigheten ble dannet, var
det naturlig at Magnussen ble sterkt knyttet
til menigheten Betania.
Det var
særlig Telemarksbygdene han senere
besøkte og her opplevde han tallrike
vekkelser. Johan Magnussen døde i
Larvik 4. oktober 1940 og ble fulgt til
graven av en stor skare av de predikanter
han i årenes løp har vært
med å fostre fram i pinsevekkelsen.
 Andreas Gundersen
var utsendt som evangelist fra menigheten.
I januar 1919 deltok han på det første
bibelkurset i Filadelfia, Oslo. På
farvelmøtet på avslutningsdagen
16. februar var det Andreas Gundersen og
Rein Seehuus som talte i møtet. Fra
den første tiden som evangelist finner
vi at han var på Tjømø,
i Tønsberg, fra 1932 var han forstander
i Stavanger.
I 1932 økte menigheten
i Zion, Stavanger med hele 37 nye medlemmer.
Han viet mye av sin tid til forsømte
steder hvor menighetene var små. Det
var en særdeles trofast og betydningsfull
tjeneste han på denne måte fikk
utføre. Med sin fine ferd vant Andreas
Gundersen seg mange venner. I boken ”… og
Herren virket med” finner vi i oversikten
for 1944 en liten notis med overskriften
”Ufrivillig avbrudd i tjenesten”: ”Etter
et ufrivillig opphold i vel et år,
har jeg igjen fått den nåde
å reise om med evangeliet om Jesus.
Gud være takk for det,” skriver evangelist
Andreas Gundersen i KS 4. november. Det
”ufrivillige oppholdet” skyldtes at Gundersen
havnet på Grini. Han var på
Grini da menigheten feiret 25 år i
eget lokale i 1943. Han fikk en knekk under
dette oppholdet og kom aldri over det, men
han var trofast i tjenesten og fikk føre
mange til Jesus. Han døde i 1950
og ble 58 år gammel.
 Arthur C. Gundersen
ble frelst i 1921, i ung alder og reiste
etter anbefaling av menigheten ut som evangelist
i 1929. Hans første virkefelt ble
Kongsberg. En gang forrettet han i en begravelse
i Svarstad. Ut fra denne ble det vekkelse
i bygden, en vekkelse som fikk stort omfang.
Det ble ordnet menighet i Svarstad i 1937
og A. C. Gundersen var med i ledelsen. Han
ble senere forstander i Notodden hvor han
sluttet i 1944. I 1947 sviktet helsen og
han ble avskåret fra å tale.
Dermed ble han mer knyttet til sin hjemmenighet,
og når han var frisk, deltok han som
taler. Han var en skattet og ettertraktet
forkynner. A. C. Gundersen var et fint stillfarende
og tenkende menneske. Han var en åndshøvding,
med spesiell gave til å tolke Guds
ord. Hans forkynnelse var så rik og
klar, at hans taler ble husket lenge. De
siste årene var han med i menighetens
eldsteråd som ledende
eldste.
Arthur C. Gundersen gikk hjem til Gud 7.
mars 1981.
 Arthur Dyreng virket
en tid i Nord-Norge som evangelist. Fra
denne tiden sakser vi fra brev han sendte
til menigheten 10. september 1934. Her skriver
han om et besøk på Mo i Rana:
”Søkningen til møtene var
ikke stor, men den økedes og de siste
møtene jeg hadde var det riktig mange.
Fikk også be med en sjel, men så
tok noen fatt i henne og fortalte at hun
kom til å bli djevelbesatt, og så
turde hun ikke å komme mer. En søster
som begjærte å bli døpt
prøvde de også å hindre,
men en dag var vi samlet oppe på et
høyt fjell og så hadde vi dåpshandling
der oppe i de meste fredeligste omgivelser.
Vennene ville gjerne at jeg skulle stanset
lengre hos dem, men etter ca 2 måneder
følte jeg det slik at jeg skulle
videre.” Han skriver senere i brevet
om
besøk i Ofoten etter en båtreise
fra Svolvær: ”Ja dette blev en lang
reise fra den ene båt til den annen,
og så endelig var vi fremme i Narvik
søndag morgen kl ½7. Jeg hadde
da reist i ett siden fredag og var meget
trett, hadde kun sovet 2 timer på
denne tid. Så fikk vi hvile oss en
stund hos noen venner. Det var bestemt 3
møter om dagen, så det ble
noe å stå i. Jeg kom jo overraskende
på dem, men ble oppfordret til å
delta i alle møtene. Vi hadde en
herlig dag og tross all tretthet fikk jeg
kjenne Jesus gav kraft og styrke. … Det
er veldig tungvint å komme frem, må
benytte båter overalt, og det blir
jo kostbart, om jeg ikke fikk hjelp og støtte
fra
dere kan jeg ikke forstå hvordan
jeg skulle komme frem. … Det blir altså
inntekt kr 20 (etter vel 2 mndrs virke,
red. anmerkning) utgift kr 41 pluss mat
som jeg har kjøpt.” Senere fikk han
mange oppgaver i menig-
hetens
utpostvirksomhet og litteraturarbeid.
Han var
i mange år søndagsskolearbeider,
en tid også som søndagsskolebestyrer.
Arthur Dyreng var i en årrekke med
i menighetens eldsteråd inntil han
av helbredsgrunner måtte trappe ned.
Han døde i september 1990, 80 år
gammel.
 Brede Olsen vokste
opp på Østre Halsen og kom
tidlig med i Indremisjonen. Han reiste tidlig
ut som emissær etter å ha gjennomgått
Indremisjonens bibelskole. Det fulgte vekkelse
med Brede Olsen. Folk i Østfold snakker
ennå om vekkelsen. Han hadde en spesiell
evne til å be nyfrelste fram til frelsesvisshet.
Etter krigen ble han døpt og tillagt
menigheten Betania, hvor han fikk anbefaling
som predikant i 1953. På grunn av
sin grundige og bibeltro forkynnelse ble
han en ettertraktet taler både i stevner
og vanlige møter. I Betania ble han
ofte benyttet som taler, og alle satte stor
pris på å lytte til ham når
han øste ut av ordets rikdommer.
Brede Olsen gikk hjem til Gud etter et kort
sykeleie 2. April 1975, nær 55 år
gammel.
 Eiliv Skogsletten
var fra Borge i Lofoten. Han ble frelst
i unge år blant Indremisjonen. Under
krigen var han med i motstandsbevegelsen,
mors bønner, fortalte han, hindret
at han ble sendt til Tyskland i fangeleir.
Kallet til å virke for Gud kom tidlig,
og han reiste noen år i Den Indre
Sjømannsmisjon og Norges Kristelige
Ungdomsforbund, hvor han fikk være
med om vekkelser. Flere bygdesamfunn ble
berørt og mange takker Gud for at
Eiliv Skogsletten kom i deres vei. I Indre
Sjømannsmisjon hadde han oppgave
som bestyrer på flere Fiskerhjem og
ombord på ”Elieser”. Tidlig på
60-tallet flyttet familien til Larvik hvor
hans hustru Gerd ble bestyrerinne på
Kveldsol Aldershjem. De begynte da å
gå i Betania hvor de begge ble døpt
samtidig og tillagt menigheten. En tid senere
ble Eiliv døpt i den Hellige Ånd
og da kom trangen på nytt til å
gå ut i tjenesten på heltid
og han fikk da menighetens anbefaling. Han
reiste først som evangelist, men
var forstander i Austmarka 1967 - 71, Toten
1971 – 73, Ørje 1973 – 75, Hauge
i Dalane 1975 – 78 og han avsluttet sin
forstandertjeneste i Bø og Vinje
i Telemark i 1983, han måtte da trappe
ned på grunn av sykdom. Han var med
i menighetens eldsteråd fra 1985 som
ledende eldste til 1994. Han døde
13. juli 1996, 72 år gammel.
 Willy R. Karlsen
fra Helgeroa ble døpt og tillagt
menigheten i 1964, han var da 16 år
gammel. Han fikk menighetens anbefaling
som evangelist i 1970. Hans virkefelt har
for det meste vært vest-Telemark,
Vestlandet og Sunnmøre. Som forstander
har han betjent menighetene i Ulsteinvik,
Gurskøy og Kviteseid. Han var også
med i ledelsen i Klippen, Bremnes i flere
år, mens det enda var utpost under
Tabernaklet, Haugesund. Willy Karlsen har
nød for sjelers frelse og han vitner
enkelt og brennende om Jesus Kristus. Han
har en god sangstemme og er til stor velsignelse
med sin sang og musikk, han mestrer både
trekkspill, piano og gitar. Han har også
gitt ut egen kassett. Det er steder hvor
pinsebudskapet er mindre kjent som har lagt
på hans hjerte og han brenner for
at også disse steder skal bli nådd
med pinsebudskapet. Han har i alle år
vært aktiv med kassett- og boksalg.
Sammen med sin kone Sigrid og familien bor
han nå på Røyksund på
Bømlo. Etter sykdom har han vært
nødt til å ta det mer med ro
og hans virke nå er i nærområdene
på Bømlo, Stord og distriktet.
 Berit Sundet Olsen,
som opprinnelig kommer fra Elverum, kom
til menigheten som medlem i 1993. Hun hadde
da i mange år vært et aktivt
medlem i Metodistkirken. Ganske tidlig var
det klart at det brant en flamme i henne
for å nå mennesker som hadde
spesielle problemer fra barndom og oppvekst.
Hun gjorde etter hvert kjent sitt kall som
evangelist og fikk anbefaling fra menigheten
i januar 2001. Hun besøker menigheter
med forkynnelse og sang, først ved
siden av sitt daglige arbeid, senere på
heltid. Hun har sammen med sin mann, Thore,
hatt et åpent hjem for mennesker som
sliter og mange er de som har funnet hjelp
hos henne og dem. Rundt om i landet har
hun hatt mange seminarer med ”Omsorg” som
utgangspunkt. I forbindelse med sine seminarer
har hun også fått undervist
helsepersonell på mange steder i landet.
Og hun legger aldri skjul på sitt
ståsted i slike sammenhenger! Hun
har også en stor tjeneste med sang
og mange er de CD-er som hun har gitt ut,
hele 6 stykker. Likeså har hun tatt
i bruk moderne metoder med å utgi
sin forkynnelse og undervisning på
DVD. Dette fører igjen til at mange
som ikke kommer seg til møter kan
se og høre henne hjemme i sine egne
stuer.
 Eigil Rognlien fra
Langangen ble en kristen på Langangen
Bedehus i 1970. I 1984 kom han aktivt med
i menigheten i forbindelse med oppstart
av ungdomsarbeid. Han var da medlem i Evangeliehuset,
Porsgrunn. Han har sitt daglige virke i
Porsgrunn, men kallet som forkynner brant
i ham og han er mye ute og taler i menigheter,
også mye i Larvik. Hans forkynnelse
er klar og direkte. Han ble etter hvert
medlem i menigheten og var to perioder med
i menighetens eldsteråd. I Larvik
har han satt spor etter seg i mange unges
hjerter og sinn. Han ledet ungdomskor, han
satte i gang med ”Betania Country Choir”
og senere sanggruppen "MannPower”.
Han er også en habil maler og har
hatt egne utstillinger. I et oppslag i Korsets
Seier i mai 1998 blir han betegnet som ”Den
malende evangelist”. Han er nå mer
engasjert i Grenland og på ny medlem
i Evangeliehuset, Porsgrunn.
 Kjell Roar Johansen
er fra Larvik og kom til menigheten i 1993.
Han hadde da vært med i Metodistkirken
noen år. Tidlig ble det klart at han
hadde en sterk tjeneste som forkynner, og
det var ingen overraskelse for menigheten
da han ville gå ut i heltids forkynnelse.
Etter et år på bibelskole, hvor
han traff sin kone Jane, kom han til Salen,
Halden som ungdomspastor 1996 -97. De giftet
seg i sept. 1996. De virket i Volda som
forstanderfolk i 1997 – 00. Her var det
også mye utpostarbeid, Folkestad,
Austefjorden, Ørsta og Fosnavåg.
Fra 2000 har de bodd på Østlandet
og betjent menigheter med sang og musikk.
De var med i lederskapet i Betesda, Slemmestad
til de flyttet til Charlottenberg i Sverige
i nov. 2006. Her arbeidet de med å
revitalisere
menighetene i grenseområdet.
Oppdatert
1. juni 2023:
Siden okt.
2016 har paret bodd i London, Storbritannia,
da de fikk et kall av Gud om å reise
til England. Her har de aktivt forkynt Guds
ord, samt virket for å reise opp femfoldige
tjenestegaver med tanke på endetid
og vekkelse. Kjell-Roar har også utgitt
en bok om dette temaet, publisert hos Amazon.co.uk. Tittel:
Activated for ministry, Kjell-Roar Johansen. https://amzn.to/43z8Rh4
 Kolbjørn Løvdahl
fra Tjølling har ikke vært
utsendt som forkynner fra menigheten. Når
han allikevel nevnes her så skyldes
det hans store innsats i BeLa Radio. Gjennom
nærradioen har han formidlet evangeliet
til mange i Larvik og distriktene rundt.
Kanskje er han den av menighetens medlemmer
som har nådd flest mennesker gjennom
de mer enn 20 år nærradioen
har vært i drift. 27. mars 2003 hadde
Østlands-Posten et oppslag som het
”600 ganger God onsdag, Larvik”. Her ble
det bl.a. fokusert på at han hadde
laget alle disse programmene helt alene,
1 ½ time hver onsdag. Senere er det
blitt langt flere i de 5 årene som
er gått siden den gang. I tillegg
har han hatt andre typer programmer i BeLa
Radio, og lytterskaren er stor. Likeså
har han vært aktiv som tekniker alle
disse årene.
I desember 2007 fik
fikk han ”Årets frivillighetspris”
fra Larvik Røde Kors for sin innsats
på BeLa Radio.
 |