MENIGHETENS NÆRRADIO
Allerede
da de første planene ble lagt for
nærradio i Larvik var menigheten med.
Daværende ledende eldste Erik Grinden
hadde stor interesse for at menigheten skulle
bli en viktig faktor i nærradioarbeidet
i byen. Han deltok på de forberedende
møtene sammen med mange andre interessenter.
”Alle” skulle jo begynne med nærradio
og det var fulltallig oppslutning til de
forberedende møtene. I et av møtene
ble det noe amper stemning, alle ville jo
ha den beste sendetiden for eksempel. Da
er det at daværende res. kap. Knut
Mølbach tar ordet og sier at ”vi
er jo ikke kommet hit for å ”ta rotta”
på hverandre”. Det dempet gemyttene
noe. Fra Betania holdt vi oss helt passive
i denne fasen. Vi ville bare sende nærradio,
ikke drive med radiopolitikk. Arbeidet
med nærradio utviklet seg raskt og
i menigheten ble det vedtatt at det skulle
bygges eget studio. Gunnar Harkestad
var da kommet som forstander til menigheten
og han kunne gå inn i, og videreføre,
det arbeid som allerede var i gang.
Ved oppstart
av Radio Larvik i september 1985 hadde menigheten
sitt eget studio klart i 2 etasje i Haraldsgt
8, redaktør var valgt og Oddvar Schjølberg
hadde tatt på seg den oppgaven og
navnet på radioen var BeLa (Betania
Larvik) Radio.
Et radio-navn
som raskt ble kjent i Larvik. En gang Kristian
Østerhaug, som da var eldste, innledet
et møte den høsten kom han
inn på Bibelens kong Bela og lurte
på ”hvem som var kongen av Bela?”
Han har det med slike små underfundigheter
når han innleder eller kommenterer
ting. Fra starten og i flere år fremover
var Oddvar Schjølberg, Ruth og Erik
Grinden og Gunnar Harkestad faste programledere.
I tillegg var det flere som var innom og
hadde programmer. Under et forberedende
redaksjonsmøte på Betania i
august 1985 ringte det på døren
og det kom besøk av en fra redaksjonen
i Radio Larvik. På vegne av Radio
Larvik vil han snakke med Harkestad om sendetid.
Han blir bedt inn fordi ”vi sitter i et
redaksjonsmøte nå”. Han ble
forbauset over at menigheten hadde egen
redaksjon, underforstått: ”De tenker
visst svært om seg selv!” Han ble
med inn og i samtalens løp si er
Harkestad til ham at ”jeg kan garantere
for deg at vi er den organisasjonen som
blir den sikreste leverandør av sendinger
i Radio Larvik”. I 2008, 23 år senere,
er Pinsemenigheten Betania den organisasjon
som har holdt ut lengst på radioen.
Han skjønte tankene og aksepterte
at menigheten hadde eget navn på sine
sendinger. Dermed ble BeLa et varemerke
for alle sendinger fra Betania. Aller nådigst
var menigheten blitt tildelt sendetid med
et kvarter til ”Treffpunkt” fredag ettermiddag
og en time til ”Tirsdagsmagasinet” tirsdag
kveld. Det var slikt press på sendetid
at vi ikke kunne få mer. Vi hadde
allerede snakket om at flere ville falle
fra ganske raskt og vi ville få mer
sendetid. Det stemte. Det første
programmet fra BeLa Radio var et ”Treffpunkt”.
Det ble laget et 15 minutters program for
å presentere menigheten. I studio
satt Oddvar Schjølberg, Erik Grinden,
Bjørg Skarboe og Gunnar Harkestad.
Programmet skulle leveres til studio i Østlands-Posten
og det ble arbeidet med å få
det på bånd. Albin Sporsheim
var tekniker og han arbeidet iherdig med
å få kjenningsmelodien, ”Bak
stjerners myriader” på steelgitar,
skikkelig. I kjenningsmelodien skulle det
jo legges inn en introduksjon til programmet.
Et par timer i studioet gikk med før
disse 15 minuttene kom på tapen.
Det ble nok ikke arbeidet så grundig
hver gang, og senere kom menigheten på
luften med direktesendinger og medarbeiderne
kunne arbeide på en annen og lettere
måte. Og det var nødvendig,
for allerede 18. mars 1987 sendte BeLa Radio
sitt program nr 500! Noen år i
starten av BeLa Radio ble det registrert
antall telefoner som kom inn til programmene
og i 1987 var det ca 5.000. Og i 1988 ca
10.000. Samtidig som menigheten hadde vedtatt
at BeLa Radio skulle regnes som en kostnad
for å nå videre ut med evangeliet,
så var det nødvendig å
skaffe inntekter til radioen. Dermed ble
det satt i gang med støttemedlemsaksjon.
Mange ble medlemmer og det gav en god netto
til arbeidet. Noen av dem var ikke bekjennende
kristne, men de fortalte at de likte programmene
og ville gjerne støtte arbeidet.
En fredag ettermiddag satt Harkestad hjemme
for å høre på programmet
han hadde laget. Av en eller annen grunn
vrengte lyden seg da den kom på luften
og det ble bare tull av det. Han ”kastet
seg” i bilen og verken før eller
siden har han kjørt så fort
nedover Nansetgaten som han gjorde den ettermiddagen.
I studio kunne han gå direkte på
luften, og det ble den første direktesendingen
fra BeLa Radio. Tekniker hadde heldigvis
vært klok nok til å avbryte
båndet og sette på en kristen
sang. Tidlig på høsten
1985 begynte menigheten med forbønnssendinger,
”God kveld, Larvik”, på fredagskveldene
og ”God morgen, Larvik” hver søndag
morgen. Ruth og Erik Grinden ble etter hvert
faste på denne sendingen og nedla
et stort arbeid hver søndag. I forbønnssendingen,
som var forstanderens ansvar, ble det åpent
bedt for syke uten å nevne navn. Folk
ringte inn sine bønneemner og i studio
var de frimodige og ba til Gud. Det var
mange lyttere på den tiden og noen
ble irritert over at det ble bedt direkte
på radio. Østlands-Posten,
som jo hadde studio for direktesendinger,
tok dette opp med redaktøren for
Radio Larvik, Per Mathisen, og han uttalte
sin skepsis og beklaget. Likeså var
folk fra politikkens venstreside oppbrakt
over det som skjedde. Da måtte Harkestad
gripe inn med et leserinnlegg og sette saken
i riktig perspektiv. Per Mathisen var en
meget fin mann og ville ikke noe ondt og
det kom skriftlig beklagelse fra ham i avisen,
og senere var det alltid et greit forhold.
Forbønnssendingene fra BeLa Radio
har betydd mye for mange i alle årene.
Sendingene har vært litt spesielle
med at det også har vært hilsninger,
ønskesanger og konkurranser inn i
dem. Men dette har også skaffet lyttere,
og de hørte på. En gang Erik
Grinden og Harald Storrønningen var
sammen med Harkestad i studio kom det inn
en bønneseddel: ”Kan dere be for
hunden vår, den er syk?” Grinden og
Storrønningen mente at ”man kan vel
ikke be for en hund?” Harkestad var klar
på at hvis ikke en av dem ville be
for hunden så skulle han gjøre
det. Da ber han slik, forteller de: ”… og
du Gud som helbreder både bønder
og andre dyr…” De andre fikk seg en god
latter, men Harkestad hadde ikke selv hørt
hva han ba. Neste fredag ringte lytterne
og fortalte at hunden var blitt frisk når
det ble bedt for den! En annen gang
da Grinden og Harkestad var sammen i studio
var det konkurranse med spørsmålet:
”Hvem var den første kvinne Jesus
møtte etter sin oppstandelse? Du
finner svaret i Markus 16.” Mange ringer
inn og svarer riktig: Maria. Blant innringerne
er også Borghild Johansen, som blir
trukket ut som vinner. Grinden skal gi svaret
på oppgaven og opplyse om hvem som
har vunnet. Han sier da følgende
direkte på luften: ”Så har vi
fått en vinner i konkurransen vår.
Spørsmålet var: Hvem var den
første kvinne Jesus møtte
etter sin oppstandelse? Og det var Borghild
Johansen.” Han merket ikke selv at han sa
det slik, men Harkestad sprutet ut i latter
og måtte forlate studio omgående
for ikke å skjemme seg helt ut på
radioen. Teknikeren var rask til å
sette på en sang! Grinden ledet
en direktesending da det skulle sendes en
sang med Bertha Svensson: ”Vi skall fara
bortom månen, vi skall fara bortom
Mars”. Tekniker klarer å sette på
feil sang. Det samme skjer andre gang sangen
annonseres, og tredje gang. Hver gang lot
han den feile sangen gå helt ut. På
fjerde forsøk går det bra og
sangen kommer på luften. Da puster
Grinden ut og sier: ”Der fòr hun!”
I en sending var det et voldsomt pianospill
på en sang som ble sendt. Da sier
Grinden: ”Skal han knuse det pianoet?” Slike
episoder, både de som gikk direkte
på luften, og de interne i studio
var med på å skape stemning
både blant lyttere og for dem som
jobbet med radioen. Nærradioen
skapte entusiasme i menigheten og det ble
kontakt med nye mennesker. Det førte
til sjelesorgarbeid som forstanderen ellers
ikke ville hatt. Noen ble frelst og mennesker
vitnet om helbredelse etter å være
blitt bedt for på luften. Men det
må innrømmes at det ble lite
tilvekst til menigheten av radioarbeidet.
En av dem som er kommet til menigheten gjennom
radioen er Kolbjørn Løvdahl.
Han ble frelst i skikkelig voksen alder
og begynte ganske snart å gå
i Betania. Han ble døpt ham og han
ble aktiv i menigheten. Han ble også
aktiv i BeLa Radio! Han har vært en
flott ressurs både som programleder
og tekniker. Og når andre har meldt
forfall til sending eller endog glemt sendingen,
så har Kolbjørn vært
bra å ty til. Han fikk etter hvert
også sine egne programmer med sending
hver onsdag. Mange liker Løvdahls
sendinger med god gammel sang og musikk.
Elbjørg
og Svein-Anders Andersen hadde
endel programmer i prioden 2004 - 2005.
Det var programmer som "Mitt i trafikken",
"Blåkorstimen", "Om
rus", Musikkprogrammer på lørdager
og "Israel-nytt".
Elbjørg
hadde Klassiske mesterverk. Svein-Anders
var tekniker i både dette og andre
programmer.
Det var
også noen sendinger med Halvard Hasseløy,
hvor det var innsamling til Ukraina.
Gjennom årene
har redaktøransvaret skiftet og mellom
flere, likeså har programlederne og
teknikerne skiftet. Men menighetens radio
har vært et fast innslag i lokalmiljøet
i alle disse årene. Under Oddvar
Schjølbergs (bildet) redaktørperiode
skiftet BeLa Radio navn til Radio Sentrum
som det offisielle navnet. Dette var for
å kunne inkludere flere aktører
på vår radio. Radio Sentrum
ble dermed en allmennradio og BeLa Radio’s
sendinger ble Betania’s egne sendinger.
I denne tiden kom Thore Olsen med i radioarbeidet
og ble etter hvert daglig leder av radioen.
Han overtok også redaktøransvaret
etter Jan Eilert Aakre.
En spesiell
begivenhet i nærradiosammenheng ble
det da Radio Larvik 1. januar 1997 innstilte
sine sendinger og ble senere slått
konkurs. Menigheten bestemte seg raskt og
overtok all sendetid som den konkursrammede
radioen hadde. Det ble en krevende oppgave
å fylle så mange sendetimer,
men da tidligere medarbeidere i Radio
1 og Radio Larvik spurte om å få
sende allmennsendinger hos oss, lyktes det.
Det ble noen travle år for radioens
ledelse. Utfordringene sto i kø da
det var mange meninger om hvordan dette
skulle drives. Etter noen år ble Nye
Radio Larvik startet opp med de medarbeiderne
som ikke fant seg til rette i Radio Sentrum.
Konkursboet til Radio Larvik ble lagt ut
for salg litt senere og etter harde forhandlinger
med en annen interessent, fikk Radio Sentrum
tilslaget. Dette førte med seg at
også senderanlegget ble overtatt og
Radio Sentrum fikk senderkonsesjon.
I de siste årene er det satt opp ny
sender i Brunlanes, mens senderen i Svarstad
måtte stenges da det kostet for mye
i penger og dugnad. I oktober 2005 feiret
BeLa radio 20 år som kristen nærradio
og dette ble markert med en flott fest i
peisestua hvor det også ble gjenhør
av den aller første sendingen som
var blitt tatt vare på.
Ved menighetens
100 årsjubileum sender Radio Sentrum
57 timer i uken og menighetens egne sendinger,
BeLa Radio, er på ca 23 timer i uken.
Her kan nevnes ”God onsdag Larvik” med Kolbjørn
Løvdahl, omsorgsprogrammet ”God kveld
Larvik” på fredager og samt ”Lørdag
på BeLa” og ”Søndag på
BeLa”. Enkelte ganger overføres møter
direkte når menigheten har formiddagsmøte.
Også Misjonsradioen og programmer
som Kristen Riksradio har laget sendes over
Radio Sentrum.
Allmenndelen
av radioen drives av noen få ildsjeler,
Cecilie og Per Arild Andersen og Thor Ludvigsen,
som alle gjør en flott jobb. Ludvigsen
er radioens utsendte reporter og han har
laget mange gode kulturhistoriske reportasjer
og programmer. Fra 1997 har Radio Sentrum
overført omtrent alle kommunestyremøter
direkte. Larvik kommune har i perioder bidratt
med sin infotime og de humanitære
foreningene i byen har i en periode
fått informere om sine gjøremål.
Dataalderen
har også nådd Radio Sentrum
og i år streames alle sendingene.
Dette gjør at mennesker i hele verden
kan høre det som sendes via websiden
www.bela.no. Byens lokalavis – Østlands-Posten
- var fra primo 2005 tilbake på eteren
igjen (de var også med en kort periode
fra starten i 1985) etter at det ble inngått
en samarbeidsavtale og de sendte da på
Radio Sentrums konsesjon. Da de ikke fikk
nok sendetid av den andre konsesjonæren
ga de seg etter ca 2 år. De er nå
en av søkerne i den nye konsesjonsperioden
og det ses frem til et fortsatt godt samarbeid
med dem om de skulle få tildelt egen
konsesjon. Alt radioarbeid er i dag
på dugnad og det gjør at radioen,
sammen med gode avtaler med kristne og allmenne
aktører, har en god økonomi.
Gavebrev og støttemedlemsskap, samt
sponsorer har også bidratt en del.
En kjempegod hjelp har vi hele tiden hatt
i kassereren vår, Vidar Grinden som
hele tiden har hatt den økonomiske
oversikten. Radioen har de siste årene
kunnet betale en god ”studioleie” til menigheten
til tross for økede utgifter til
for eksempel Gramo, Tono og Telenor, for
i det hele tatt å kunne sende.
Radioen har i flere år vært
brukt til innsamling av penger til matpakker
til de aller fattigste i Ukraina i den årlige
SOS Ukraina aksjonen som menigheten har.
I tillegg har det vært andre spontane
innsamlingsaksjoner som har gitt gode bidrag
til misjon og andre gode formål.
Det har gjennom alle disse årene vært
mange medarbeidere som har nedlagt mange
dugnadstimer. Mange medarbeidere har vært
med i kortere og lengre perioder på
radioen i alle disse årene. For oss
som har det kristne budskapet å bringe
ut har det vært, og det er drivkraften
til å holde på videre. Dessverre
er ikke tilgangen på nye medarbeidere
like stor som avgangen av medarbeidere.
Dette fører til at færre må
dra lasset. En løsning kan være
å gå ned på antall sendetimer
og programmer i forhold til medarbeiderne.
Men et sted går grensen. Vi hører
oftere og oftere om kristne nærradioer
som må legge ned p.g.a. mangel på
medarbeidere. Hvordan fremtiden for oss
vil bli er det bare tiden og tilgangen på
medarbeidere som avgjør. Det er alltid
vanskelig å trekke fram enkelte medarbeidere
i en slik dugnadssammenheng, men uten forkleinelse
for alle de andre, så er Kolbjørn
Løvdahl, Thore Olsen og Rolf Jacob
Håkestad (teknisk ansvarlig siden
1997) de som i første rekke har bidratt
til å holde radioen i gang til i dag.
I jubileumsåret
kan det fortsatt sies at menigheten er en
radioaktiv menighet med et knippe ildsjeler
som fortsatt holder den i gang. Radioen
er blitt menighetens ansikt utad og BeLa
navnet gjenkjennes av mange av byens innbyggere.
Det er viktigere enn noen gang å kunne
ha en talerstol ut til folket om evangeliets
nyheter, en talerstol hvor de bibelske sannheter
og kristne verdier kan belyses på
egne premisser, der man ikke utsettes for
den sensur og meningsforvridning som ses
i mange av landets store aviser og TV-hus.
Dette året skal det igjen tildeles
ny konsesjon. Denne vil bli avgjort i mai
og gjelde fra 1. januar 2009. Må Herren
hjelpe slik at vi er villig til å
spre evangeliet ut. Her er radioen et arbeidsredskap
som er unikt og veldig viktig. La oss evangelisere
sammen i BeLa radio!
|