!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.0//EN">

Pinsemenigheten

BETANIA

Larvik

Sammen vil vi gjøre Jesus Kristus kjent og trodd, elsket og etterfulgt!

 

STARTSIDEN

KONTAKT

Om oss

Historien

Misjon 

Møteopptak

 

 MENIGHETENS NÆRRADIO

Allerede da de første planene ble lagt for nærradio i Larvik var menigheten med. Daværende ledende eldste Erik Grinden hadde stor interesse for at menigheten skulle bli en viktig faktor i nærradioarbeidet i byen. Han deltok på de forberedende møtene sammen med mange andre interessenter. ”Alle” skulle jo begynne med nærradio og det var fulltallig oppslutning til de forberedende møtene. I et av møtene ble det noe amper stemning, alle ville jo ha den beste sendetiden for eksempel. Da er det at daværende res. kap. Knut Mølbach tar ordet og sier at ”vi er jo ikke kommet hit for å ”ta rotta” på hverandre”. Det dempet gemyttene noe. Fra Betania holdt vi oss helt passive i denne fasen. Vi ville bare sende nærradio, ikke drive med radiopolitikk.
Arbeidet med nærradio utviklet seg raskt og i menigheten ble det vedtatt at det skulle bygges  eget studio. Gunnar Harkestad var da kommet som forstander til menigheten og han kunne gå inn i, og videreføre, det arbeid som allerede var i gang.

Ved oppstart av Radio Larvik i september 1985 hadde menigheten sitt eget studio klart i 2 etasje i Haraldsgt 8, redaktør var valgt og Oddvar Schjølberg hadde tatt på seg den oppgaven og navnet på radioen var BeLa (Betania Larvik) Radio.

 

 

 

Et radio-navn som raskt ble kjent i Larvik. En gang Kristian Østerhaug, som da var eldste, innledet et møte den høsten kom han inn på Bibelens kong Bela og lurte på ”hvem som var kongen av Bela?” Han har det med slike små underfundigheter når han innleder eller kommenterer ting. Fra starten og i flere år fremover var Oddvar Schjølberg, Ruth og Erik Grinden og Gunnar Harkestad faste programledere. I tillegg var det flere som var innom og hadde programmer.
Under et forberedende redaksjonsmøte på Betania i august 1985 ringte det på døren og det kom besøk av en fra redaksjonen i Radio Larvik. På vegne av Radio Larvik vil han snakke med Harkestad om sendetid. Han blir bedt inn fordi ”vi sitter i et redaksjonsmøte nå”. Han ble forbauset over at menigheten hadde egen redaksjon, underforstått: ”De tenker visst svært om seg selv!” Han ble med inn og i samtalens løp si er Harkestad til ham at ”jeg kan garantere for deg at vi er den organisasjonen som blir den sikreste leverandør av sendinger i Radio Larvik”. I 2008, 23 år senere, er Pinsemenigheten Betania den organisasjon som har holdt ut lengst på radioen. Han skjønte tankene og aksepterte at menigheten hadde eget navn på sine sendinger. Dermed ble BeLa et varemerke for alle sendinger fra Betania. Aller nådigst var menigheten blitt tildelt sendetid med et kvarter til ”Treffpunkt” fredag ettermiddag og en time til ”Tirsdagsmagasinet” tirsdag kveld. Det var slikt press på sendetid at vi ikke kunne få mer. Vi hadde allerede snakket om at flere ville falle fra ganske raskt og vi ville få mer sendetid. Det stemte. Det første programmet fra BeLa Radio var et ”Treffpunkt”. Det ble laget et 15 minutters program for å presentere menigheten. I studio satt Oddvar Schjølberg, Erik Grinden, Bjørg Skarboe og Gunnar Harkestad. Programmet skulle leveres til studio i Østlands-Posten og det ble arbeidet med å få det på bånd. Albin Sporsheim var tekniker og han arbeidet iherdig med å få kjenningsmelodien, ”Bak stjerners myriader” på steelgitar, skikkelig. I kjenningsmelodien skulle det jo legges inn en introduksjon til programmet. Et par timer i studioet gikk med før disse 15 minuttene kom på tapen.
Det ble nok ikke arbeidet så grundig hver gang, og senere kom menigheten på luften med direktesendinger og medarbeiderne kunne arbeide på en annen og lettere måte. Og det var nødvendig, for allerede 18. mars 1987 sendte BeLa Radio sitt program nr 500!
Noen år i starten av BeLa Radio ble det registrert antall telefoner som kom inn til programmene og i 1987 var det ca 5.000. Og i 1988 ca 10.000. Samtidig som menigheten hadde vedtatt at BeLa Radio skulle regnes som en kostnad for å nå videre ut med evangeliet, så var det nødvendig å skaffe inntekter til radioen. Dermed ble
det satt i gang med støttemedlemsaksjon. Mange ble medlemmer og det gav en god netto til arbeidet. Noen av dem var ikke bekjennende kristne, men de fortalte at de likte programmene og ville gjerne støtte arbeidet.
En fredag ettermiddag satt Harkestad hjemme for å høre på programmet han hadde laget. Av en eller annen grunn vrengte lyden seg da den kom på luften og det ble bare tull av det. Han ”kastet seg” i bilen og verken før eller siden har han kjørt så fort nedover Nansetgaten som han gjorde den ettermiddagen. I studio kunne han gå direkte på luften, og det ble den første direktesendingen fra BeLa Radio. Tekniker hadde heldigvis vært klok nok til å avbryte båndet og sette på en kristen sang.
Tidlig på høsten 1985 begynte menigheten med forbønnssendinger, ”God kveld, Larvik”, på fredagskveldene og ”God morgen, Larvik” hver søndag morgen. Ruth og Erik Grinden ble etter hvert faste på denne sendingen og nedla et stort arbeid hver søndag. I forbønnssendingen, som var forstanderens ansvar, ble det åpent bedt for syke uten å nevne navn. Folk ringte inn sine bønneemner og i studio var de frimodige og ba til Gud. Det var mange lyttere på den tiden og noen ble irritert over at det ble bedt direkte på radio. Østlands-Posten, som jo hadde studio for direktesendinger, tok dette opp med redaktøren for Radio Larvik, Per Mathisen, og han uttalte sin skepsis og beklaget. Likeså var folk fra politikkens venstreside oppbrakt over det som skjedde. Da måtte Harkestad gripe inn med et leserinnlegg og sette saken i riktig perspektiv. Per Mathisen var en meget fin mann og ville ikke noe ondt og det kom skriftlig beklagelse fra ham i avisen, og senere var det alltid et greit forhold. Forbønnssendingene fra BeLa Radio har betydd mye for mange i alle årene.
Sendingene har vært litt spesielle med at det også har vært hilsninger, ønskesanger og konkurranser inn i dem. Men dette har også skaffet lyttere, og de hørte på. En gang Erik Grinden og Harald Storrønningen var sammen med Harkestad i studio kom det inn en bønneseddel: ”Kan dere be for hunden vår, den er syk?” Grinden og Storrønningen mente at ”man kan vel ikke be for en hund?” Harkestad var klar på at hvis ikke en av dem ville be for hunden så skulle han gjøre det. Da ber han slik, forteller de: ”… og du Gud som helbreder både bønder og andre dyr…” De andre fikk seg en god latter, men Harkestad hadde ikke selv hørt hva han ba. Neste fredag ringte lytterne og fortalte at hunden var blitt frisk når det ble bedt for den!
En annen gang da Grinden og Harkestad var sammen i studio var det konkurranse med spørsmålet: ”Hvem var den første kvinne Jesus møtte etter sin oppstandelse? Du finner svaret i Markus 16.” Mange ringer inn og svarer riktig: Maria. Blant innringerne er også Borghild Johansen, som blir trukket ut som vinner. Grinden skal gi svaret på oppgaven og opplyse om hvem som har vunnet. Han sier da følgende direkte på luften: ”Så har vi fått en vinner i konkurransen vår. Spørsmålet var: Hvem var den første kvinne Jesus møtte etter sin oppstandelse? Og det var Borghild Johansen.” Han merket ikke selv at han sa det slik, men Harkestad sprutet ut i latter og måtte forlate studio omgående for ikke å skjemme seg helt ut på radioen. Teknikeren var rask til å sette på en sang!
Grinden ledet en direktesending da det skulle sendes en sang med Bertha Svensson: ”Vi skall fara bortom månen, vi skall fara bortom Mars”. Tekniker klarer å sette på feil sang. Det samme skjer andre gang sangen annonseres, og tredje gang. Hver gang lot han den feile sangen gå helt ut. På fjerde forsøk går det bra og sangen kommer på luften. Da puster Grinden ut og sier: ”Der fòr hun!”
I en sending var det et voldsomt pianospill på en sang som ble sendt. Da sier Grinden: ”Skal han knuse det pianoet?” Slike episoder, både de som gikk direkte på luften, og de interne i studio var med på å skape stemning både blant lyttere og for dem som jobbet med radioen.
Nærradioen skapte entusiasme i menigheten og det ble kontakt med nye mennesker. Det førte til sjelesorgarbeid som forstanderen ellers ikke ville hatt. Noen ble frelst og mennesker vitnet om helbredelse etter å være blitt bedt for på luften. Men det må innrømmes at det ble lite tilvekst til menigheten av radioarbeidet. En av dem som er kommet til menigheten gjennom radioen er Kolbjørn Løvdahl. Han ble frelst i skikkelig voksen alder og begynte ganske snart å gå i Betania. Han ble døpt ham og han ble aktiv i menigheten. Han ble også aktiv i BeLa Radio! Han har vært en flott ressurs både som programleder og tekniker. Og når andre har meldt forfall til sending eller endog glemt sendingen, så har Kolbjørn vært bra å ty til. Han fikk etter hvert også sine egne programmer med sending hver onsdag. Mange liker Løvdahls sendinger med god gammel sang og musikk.
Gjennom årene har redaktøransvaret skiftet og mellom flere, likeså har programlederne og teknikerne skiftet. Men menighetens radio har vært et fast innslag i lokalmiljøet i alle disse årene.
Under Oddvar Schjølbergs (bildet) redaktørperiode skiftet BeLa Radio navn til Radio Sentrum som det offisielle navnet. Dette var for å kunne inkludere flere aktører på vår radio. Radio Sentrum ble dermed en allmennradio og BeLa Radio’s sendinger ble Betania’s egne sendinger. I denne tiden kom Thore Olsen med i radioarbeidet og ble etter hvert daglig leder av radioen. Han overtok også redaktøransvaret etter Jan Eilert Aakre.

 

 

En spesiell begivenhet i nærradiosammenheng ble det da Radio Larvik 1. januar 1997 innstilte sine sendinger og ble senere slått konkurs. Menigheten bestemte seg raskt og overtok all sendetid som den konkursrammede radioen hadde. Det ble en krevende oppgave å fylle så mange sendetimer, men da tidligere medarbeidere i
Radio 1 og Radio Larvik spurte om å få sende allmennsendinger hos oss, lyktes det.
Det ble noen travle år for radioens ledelse. Utfordringene sto i kø da det var mange meninger om hvordan dette skulle drives. Etter noen år ble Nye Radio Larvik startet opp med de medarbeiderne som ikke fant seg til rette i Radio Sentrum. Konkursboet til Radio Larvik ble lagt ut for salg litt senere og etter harde forhandlinger med en annen interessent, fikk Radio Sentrum tilslaget. Dette førte med seg at også senderanlegget ble overtatt og Radio Sentrum fikk senderkonsesjon.
I de siste årene er det satt opp ny sender i Brunlanes, mens senderen i Svarstad måtte stenges da det kostet for mye i penger og dugnad. I oktober 2005 feiret BeLa radio 20 år som kristen nærradio og dette ble markert med en flott fest i peisestua hvor det også ble gjenhør av den aller første sendingen som var blitt tatt vare på.

Ved menighetens 100 årsjubileum sender Radio Sentrum 57 timer i uken og menighetens egne sendinger, BeLa Radio, er på ca 23 timer i uken. Her kan nevnes ”God onsdag Larvik” med Kolbjørn Løvdahl, omsorgsprogrammet ”God kveld Larvik” på fredager og samt ”Lørdag på BeLa” og ”Søndag på BeLa”. Enkelte ganger overføres møter direkte når menigheten har formiddagsmøte. Også Misjonsradioen og programmer som Kristen Riksradio har laget sendes over Radio Sentrum.

Allmenndelen av radioen drives av noen få ildsjeler, Cecilie og Per Arild Andersen og Thor Ludvigsen, som alle gjør en flott jobb. Ludvigsen er radioens utsendte reporter og han har laget mange gode kulturhistoriske reportasjer og programmer.
Fra 1997 har Radio Sentrum overført omtrent alle kommunestyremøter direkte. Larvik kommune har i perioder bidratt med sin infotime og de humanitære foreningene i  byen har i en periode fått informere om sine gjøremål.

 

Dataalderen har også nådd Radio Sentrum og i år streames alle sendingene. Dette gjør at mennesker i hele verden kan høre det som sendes via websiden www.bela.no.
Byens lokalavis – Østlands-Posten - var fra primo 2005 tilbake på eteren igjen (de var også med en kort periode fra starten i 1985) etter at det ble inngått en samarbeidsavtale og de sendte da på Radio Sentrums konsesjon. Da de ikke fikk nok sendetid av den andre konsesjonæren ga de seg etter ca 2 år. De er nå en av søkerne i den nye konsesjonsperioden og det ses frem til et fortsatt godt samarbeid med dem om de skulle få tildelt egen konsesjon.
Alt radioarbeid er i dag på dugnad og det gjør at radioen, sammen med gode avtaler med kristne og allmenne aktører, har en god økonomi. Gavebrev og støttemedlemsskap, samt sponsorer har også bidratt en del. En kjempegod hjelp har vi hele tiden hatt i kassereren vår, Vidar Grinden som hele tiden har hatt den økonomiske oversikten. Radioen har de siste årene kunnet betale en god ”studioleie” til menigheten til tross for økede utgifter til for eksempel Gramo, Tono og Telenor, for i det hele tatt å kunne sende.
Radioen har i flere år vært brukt til innsamling av penger til matpakker til de aller fattigste i Ukraina i den årlige SOS Ukraina aksjonen som menigheten har. I tillegg har det vært andre spontane innsamlingsaksjoner som har gitt gode bidrag til misjon og andre gode formål.
Det har gjennom alle disse årene vært mange medarbeidere som har nedlagt mange dugnadstimer. Mange medarbeidere har vært med i kortere og lengre perioder på radioen i alle disse årene. For oss som har det kristne budskapet å bringe ut har det vært, og det er drivkraften til å holde på videre. Dessverre er ikke tilgangen på nye medarbeidere like stor som avgangen av medarbeidere. Dette fører til at færre må dra lasset. En løsning kan være å gå ned på antall sendetimer og programmer i forhold til medarbeiderne. Men et sted går grensen. Vi hører oftere og oftere om kristne nærradioer som må legge ned p.g.a. mangel på medarbeidere. Hvordan fremtiden for oss vil bli er det bare tiden og tilgangen på medarbeidere som avgjør. Det er alltid vanskelig å trekke fram enkelte medarbeidere i en slik dugnadssammenheng, men uten forkleinelse for alle de andre, så er Kolbjørn Løvdahl, Thore Olsen og Rolf Jacob Håkestad (teknisk ansvarlig siden 1997) de som i første rekke har bidratt til å holde radioen i gang til i dag.

I jubileumsåret kan det fortsatt sies at menigheten er en radioaktiv menighet med et knippe ildsjeler som fortsatt holder den i gang. Radioen er blitt menighetens ansikt utad og BeLa navnet gjenkjennes av mange av byens innbyggere. Det er viktigere enn noen gang å kunne ha en talerstol ut til folket om evangeliets nyheter, en talerstol hvor de bibelske sannheter og kristne verdier kan belyses på egne premisser, der man ikke utsettes for den sensur og meningsforvridning som ses i mange av landets store aviser og TV-hus.
Dette året skal det igjen tildeles ny konsesjon. Denne vil bli avgjort i mai og gjelde fra 1. januar 2009. Må Herren hjelpe slik at vi er villig til å spre evangeliet ut. Her er radioen et arbeidsredskap som er unikt og veldig viktig. La oss evangelisere sammen i BeLa radio!

 

 

arrow12_R.gif

Copyright ® 2010 Pinsemenigheten Betania, Larvik