Starten i Larvik

Ryktet om det som skjedde i Kristiania kom også til Larvik. Og også her ble mennesker døpt ”med Den Hellige Ånd og ild”, Mat.3,11, slik som de opplevde det på pinse-dagen i Jerusalem. Også her i Larvik opplevde de det som apostlene forkynte og
praktiserte ”og de talte med tunger og profetiske ord”, Ap.gj.19,6. Og mange møtte frem til møtene for å se og høre! De første møtene ble holdt i frimisjonens lokale, Misjonshuset, og det var her folk i Larvik fikk den første føling med ”den nye bevegelsen”, som mange kalte den. Og folk ble frelst ved troen på Jesus, og de mottok Åndsdåpen. A. Anthony var redaktør i bladet ”Missionæren” som kom ut i Larvik. Han fikk et spesielt møte med Gud i Oslo. Han fikk tak i tannlege Smith fra Kristiansand, han var også berørt av vekkelsen, og han holdt noen møter i Misjonshuset. Lokalet var fullt og forventningen stor. Folk hadde jo hørt at pinsedagsunderet hadde gjentatt seg, at mennesker ble døpt i Den Hellige Ånd som på apostlenes tid med de medfølgende tegn som tungetale, profeti osv. Mange møtte frem og møtene gikk sin gang - og så falt ilden. Den første som er kjent for å ha talt med tunger i Larvik var Ingeborg Johnsen. Og da hun talte i tunger på et møte i Misjonshuset sa kinamisjonær Watsås: ”Det er kinesisk hun taler”.
Det var ikke noe stort og prangende over starten i Larvik. De som etter hvert ble åndsdøpt og var med i venneflokken samlet seg til private møter og brødsbrytelser. Møtene ble holdt hos Karoline Jacobsen på Langestrand, og det var også her den første brødsbrytelsen ble holdt. Frem til de fikk leid lokale på Feyerrønningen var der mange møter i huset på Langestrand.
Fra starten av ble det ført adresselister, men så kom de offentlige protokollene og vi finner at den første som ble ført inn var Nils A. Andersen født i 1873 med Kvelle som fødested. Den neste var naturlig nok hans hustru Kristine Andersen.

I leid lokale

I en bakgård på Feyerrønningen var det et lite og uanselig lokale. En bratt trapp førte opp i annen etasje, men trappen var ikke til hinder for at folk skulle møte frem.

Bildet - klikk for større bilde: ”Det var her jeg overgav meg til Gud”, sider Gudrun Gundersen, i det hun peker opp mot lokalet.
Lokalet var stadig stuende fullt av folk og det var så hett at dampen rant nedover veggene. De siste som kom til møtene måtte stå nedover i trappen. På Feyerrønningen gikk det nok ofte ”livlig” for deg. Venner som hadde vært med fra starten kunne si: ”Ja, på Rønningen, der var det herlige møter!” En bror fortalte at med det samme han kom inn der som ufrelst så ble han dratt av en sterk og uforklarlig makt, og at han formelig ble tvunget til å overgi seg til Jesus. Mange kom for å holde leven og lage problemer i møtene. Men det hendte at Guds kraft åpenbarte seg så mektig at all motstand ble fullstendig slått ned.

I 1915 fikk menigheten besøk av en dansk journalist, Andersen, som tidligere hadde vært en aktiv forfølger. Barratt skriver om ham i sin bok ”Erindringer” hvor han beskriver møtene i København. Det var en voldsom motbør og forfølgelse, spesielt fra ungsosialistisk hold. Og en av dem som var meget aktiv var nettopp journalist Andersen. For ham gikk det fra bitter forfølgelse til sann og helhjertet kristendom. Han ble frelst, døpt og åndsdøpt og var i Larvik som evangelist i 2 år med små avbrytelser. Det var ganske stor fremgang for menigheten i denne tiden, og mange kom over på Herrens side.

Tjølling

Mange av de som kom til møtene på Feyerrønningen bodde i Tjølling. Det ble derfor raskt klart at det måtte være møter også der. Og allerede i 1908 åpnet steinhugger Syvert Svendsen sitt hjem for møtene. For det meste var det frie vitnesbyrd i disse møtene, men så ble Hilda f. Kruge og Johan Kværnstrøm frelst i disse møtene og de hadde trang til å vitne om Jesus, så dermed ble de tidlig benyttet som talere. Senere ble de menighetens første misjonærer.

Predikantbesøk

Mange tilreisende predikanter talte i møtene på Feyerrønningen i den første tiden: Blant andre pastor T.B. Barratt, Axel Wold fra Moss, bakermester Brelen, C.M. Seehus, Severin Larsen, Johan Hartford, Oscar Halvorsen, M.H. Sæther, urmaker Gerrard. ”Den glade murer”, Thorkildsen var en hyppig gjest og utførte et meget godt arbeid. Også Nils Sørensen fra Skien, han var  her i lengre tid og var til stor velsignelse.
Mange ble vunnet for Herren i hans møter og hans sang og musikk trakk mange til møtene.

Copyright ® 2010 Pinsemenigheten Betania, Larvik