Pinsemenigheten

BETANIA

Larvik

Sammen vil vi gjøre Jesus Kristus kjent og trodd, elsket og etterfulgt!

 

STARTSIDEN

KONTAKT

Om oss

Historien

Misjon 

Møteopptak

 

 

På Feyerrønningen og de første 3 årene på Betania

 

Hilda og Johan Kværnstrøm var menighetens første misjonærer (se HER). Hilda var fra Tjølling og arbeidet som lærer på en skole der. Hun er det tidligste skriftlige vidnesbyrd fra menighetens første tid, spesielt omkring 1913 - 1916 da menigheten holdt til på Feyerrønningen.

 

Hilda nevner et møte i Misjonskirken hvor Barratt talte - ca 1912:

En uke etter at han (Johan) hadde fått dette kall, holdt pastor Barratt møte i Misjonshuset, Larvik. Jeg reiste dit for å snakke med Barratt. Jeg hadde særskilt kjøpt en fin ny drakt for anledningen, og gledet meg til å ha den på. Det ble imidlertid en kald dag, med regn og sne, så jeg tok den gamle regnkåpen og regnhatten på. Kværnstrøm var behjelpelig å dele ut Barratts skrifter, ønsket folk velkommen, anviste plasser osv.

 

Feyerrønningen

I denne tiden tok jeg også mot til meg og besøkte Pinsevennenes møter i lokalet på Feyerrønningen i Larvik. Det var underbart å høre de varme vitnesbyrd og inspirerte taler endog av ulærte menn.

 

 

 

Musikken på Feyerrønningen 1913

 

Når kraften kommer
Det var lenge motbydelig og uforståelig for meg med det bråket som fulgte med på møtene hvor Guds kraft falt i forsamlingen. Denne skjelvingen og høye rop var en hard prøvelse. Inntrengende bad jeg Gud å forklare dette for meg og dermed stanse min dom. En søndag kveld, jeg gikk fra møtet dømmende og motløs og skyntet meg til stasjonen for å ta toget hjem. Der var det mange folk. Vogn etter vogn var lenket sammen som vanlig. Vi stod stille der og ventet på lokomotivet som skulle dra toget. Jeg gikk inn i en vogn og satte meg. Den var litt liten og treng og sto langt framme. Opprømt som jeg var av mine spørsmål angående Guds kraft, merket jeg ingen ting før det gikk et rykk gjennom toget. Vognene rystet, hjul og jernkjeder ramlet. Jeg våknet som a

v en drøm, og denne opplevelsen fikk en betydning for meg som aldri før.
Det ble et bilde på det åndelige. Når denne kraftmaskinen kunne sette disse svære vognene i sånn bevegelse, er det nok ikke å undres over om skrøpelige menneskesjeler bever når den Guddommelige kraft ovenfra fyller det tomme kar. Det var dog ikke maskinens oppgave eller hensikt kun å sette vognene i rystende bevegelse. Nei den kom med sin kraft for å trekke toget med last og passasjerer på linjene fram til bestemte steder. Jeg la videre merke til at vognene straks inntok sin rette orden. De store solide riktignok fortere enn de små og skrøpelige, men passer ikke dette bilde på en del brødre og søstre?  Måtte vi bli som de solide vognene som med støhet og sikkerhet ledes framover mot målet. Gå i de gjerninger Gud forut har beredt for oss.

 

Hun forteller her fra sin dåp:
Gud velsignet stunden og gav de tusener som var møtt fram til dyp stillhet. Handling virker ofte mer enn ord. Det var søndag 1. juli 1917, en deilig og solfyldt sommerdag. Dåpshandlingen ble utført i fjorden ved Stensnes, Østre Halsen ved Larvik. Vi var 8 troende den dagen som lot oss begrave med Jesus Kristus. Se Rom. 6: 3 5. Broder Bjerck, Larvik forrettet dåpshandlingen. Alle fikk vi avlegge våre vitnesbyrd før vi ble døpt. Jeg ble den siste, men også det hadde sin betydning. Gud velsignet og gav meg ordet i 1. Timoteus 4: 12 da jeg kom opp av vannet. Dette ordet har vært meg til stor hjelp og velsignelse.
Mandag den 2. juli 1917 fikk jeg brev fra skolestyret om at jeg ikke lenger fikk holde skole. Men ære Halleluja! Min sjel var fylt med jubelfryd og i mitt hjerte priste Gud.

 

Fra deres bryllupp på BETANIA, LARVIK den 24/11-1918
Far hadde sagt at han ikke ville holde bryllup for meg. Vi besluttet derfor å bli viet på Sorenskriverkontoret i Larvik, og ønsket kun et bønnemøte sammen med vennene i Betania, Larvik. Vi var innbudt til Br & str Henriksen Viik til middag sammen med br. Bjerk og forst Oscar Halvorsen og br Svensen. Halvortsen og Svensen var med oss til Sorenskriverkontoret. Str Ragnhild Sørensen, medlem av Betania, hadde ordnet med sin mann så hjan hentet oss hos Henriksen og kjørte oss til kontoret og derfra til Betania. Det var hestekjøretøy med to hester foran. Sørensen hadde nemlig skydsstasjon.
Sorenskriveren var en gammel (hvithåret) mann. Meget venlig og god mot oss, Nettopp som vielsen skulle begynne, slukket det elektriske lyset i hele byen, og vi sto der i mørket inntil Sorenskriveren fant fram en liten lysstump. Så kunne han fortsette vielsen. Nettopp som det var over, kom lyset igjen, meget klarere enn før. Sorenskriveren var lei for det som hendte, men sa også at han ønsket at vår fremtid måtte bli så lys som rommet nå var opplyst av det elektriske lys. Hr. Sørensen tok oss nå rundt i byen, da vi ikke skulle være i Betania før kl 7. Som før nevnt hadde vi gledet oss kun til å ha en bønnestund sammen med vennene, men hvor overrasket vi ble. Lokalet var festlig pyntet. Langbord arangert i hesteskoform, med pent servise og all slags godt, og musikken var samlet på plattformen. Lokalet var fullt av folk. Uten at vi visste det hadde våre venner bedt mine og Kværnstrøms familier og mine kolegaer fra skolen. Alt var høytidelig arangert og bevertningen var over all forventning. Dette var etter første verdenskrig og vi hadde rasjoneringskort enda. Å se den kjærlighet og oppofring fra vennenes side rørte våre hjerter. Hvilken overraskelse og glede ble det også for oss at min far ble fulgt opp til brylluppsbordet, mens musikken spilte så vakkert. Ja, lovet være Gud. Det ble en virkelig fest, med inspirert

e taler, sang og vidnesbyrd med varmhjertede ønsker for dagen og fremtiden. Trykte sanger var det også for anledningen. Størst av alt var at Jesus var i bryllupet og ved sin Hellige Ånd virket i hjertene. Flere av mine ble rørt til tårer og fortalte meg senere, at de aldri hadde vært med på noe så underlig. De kunne ikke få snakket nok om bryllupet vårt. Ja, Gud er god. Han virker i hjertene både å ville og utrette etter sitt behag. I våre hjerter har det alltid vært takk til Gud for han Han har gjort foross gjennom dere kjære venner. Ikke minst for vår bryllupsdag. Den beste vin var gjem til slutt. Klokken rundet 12 like før festen skulle avsluttes. Da danset s/r Holt i Ånden og priste og takket Gud. Igjen var Sørensen der med sit nydelige kjøretøy og kjørte oss til byens beste hotell. Vennene hadde bestilt plass for oss der, for natten.:

 

AVSKJEDSFESTEN FOR OSS I LARVIK 18/5 1921

Denne dagen var det avskjedsfest for oss i Betania, Larvik. Vennene i Larvik, Tjølling og Halsen hadde igjen gjort sitt beste for å gjøre det festlig for oss, både med hensyn til dekorasjon, bevertning og underholdning. Tarlerne, sangkoret og musikken var plassert på plattformen. Alt åndet igjen av kjærlighet og forståelse fra vennenes side. Dette rærte våre hjerter og gav oss nytt mot, og fylte oss med takk til Gud. Så ofte vi har kommet det i hu i våre bønner!
Her har jeg ment å skrive ned noe vi aldri har kunnet glemme og som har vært til stor hjelp og velsignelse for oss. Festen begynte da vår kjære venn, evangelist Conrad Johnsen fra Horten kom inn. Han kom med Bibelen i høyre hånd og armen holdt han opp i været i det han banet seg vei opp til plattformen. Han fikk straks ordet og sa blant annet: Vi vet allet at vår bror og søster Kværnstrøm har fått kall fra Gud til å reise til Africa med evangeliet. Vi vet også at de drar i tro til Gud for underhold og hva de måtte trenge. Herren har sendt meg hit i kveld for å gi de Vaterpass (vater). Et Vaterpass må være testet og garantert for det kan bli godkjent. Det Vaterpass jeg anbefaler dere er: Bibelen, Guds Ord og det er 2 ganger lutret. Løftene har i Jesus Kristus sitt Ja og sitt Amen. Så lenge deres liv og gjerning er i pakt med Guds Ord, har I forjettelsen om alt dere trenger til, timelig såvel pm åndelig. Så lenge I tar eders tilflukt til Herren, skal ingenlunde bli til skamme. Det er ingen fordømmelse i dem som er i Jesus Kristus. Rom. 8:1.
I sannhet en alvorlig avskjedshilsen. I denne anledning vil jeg fortelle om noen av våre opplevelser om Guds trofasthet.

 

LES HELE HISTORIEN TIL HILDA OG JOHAN HER! 

  

 

 arrow12_R.gif

Copyright ® 2010 Pinsemenigheten Betania, Larvik